– Jeg tror ingen kommer til å starte en ny bank i Norge

Ved årsskiftet ble Morrow Bank den seneste norske nisjebanken som flytter hovedkontoret til Sverige.

Og for en drøy uke siden kunne administrerende direktør Øyvind Oanes, sammen med store deler av ledelsen, feire børsnoteringen Stockholm med å ringe i bjellen på et provisorisk møterom i Nasdaq-børsens nye lokaler i den svenske hovedstaden.

Med to hovedspørsmål – hvorfor, og hva skjer nå  – i bakhodet, avtalte BankShift etmøte med Oanes på Morrows tidligere hovedkontor på Lysaker utenfor Oslo.

To-tre prosentpoeng bedre

Det er en avslappet og tydelig fornøyd banksjef som tar imot. Og det er kanskje ikke så rart.

– Vi bedrer kapitalavkastningen vår med omtrent 2–3 prosentpoeng bare på å gå fra norsk til å være svensk, forteller Oanes, med noe som på mange måter kunne være et godt nok svar på spørsmålet «Hvorfor?».

Beslutningen om å bli svensk er imidlertid litt mer kompleks, og ikke helt uventet dukker det opp to gjengangerargumenter i denne diskusjonen.

– Først og fremst dreier det seg om det vi kaller «level playing field», altså samme rammevilkår som andre nisjebanker i Norden, sier Oanes.

Alle banker som Morrow-sjefen i dag definerer som konkurrenter er svenske. Fra Noba Bank som kjøpte Bank Norwegian, til Resurs Bank, TF, Norion, Avida og Lea Bank, som var den første av de norske nisjebankene som flyttet til Sverige.

I den gruppen definerer Oanes også Ica-banken og Coop Medmera.

- I Norge hører vi ikke så mye om dem, men de svenske dagligvarekjedene gjør sin «fair share» av volum i «consumer lending» og er fortsatt aktive.

Bedre børstilværelse

Det andre handler om tilgang på kapital, og det faktum at Stockholm er en hub for fintech og nisjebanker på et helt annet nivå enn Oslo.

– Jeg har vært rundt og snakket mye med investor-universet i Sverige. De er ganske opplest på fintech og nisjebanker. Det gjør det mye mer attraktivt for oss å være på Stockholmsbørsen enn på Oslobørsen, sier Oanes.

Mangelen på rimelige rammevilkår og nok kapital, mener han til syvende og sist handler om politisk vilje og gjennomføringsevne.

Finans har ved en rekke anledninger blitt løftet frem som en næring som kan «ta vid etter oljen», med Oljefondet og kompetansen som er bygget opp rundt det, som et slags anker, men det har stort sett endt med festtaler.

– Skal man bygge opp en finansnæring i Norge, må det legges til rette for rammevilkår, skatt, kapital og så videre. Men vi har ikke fått noe her som har gjort at folk synes det er attraktivt å investere eller starte noe nytt, sier Oanes.

Har ikke passet inn i tilsynsmalen

Manglende føringer fra politisk hold spiller over på Finansdepartement og videre ned på tilsynsnivå, konstaterer Oanes. Å være en utfordrerbank som ikke helt passer inn i malen kan da bli ekstra krevende noen ganger.

– Vi har fått gjeldsregister, utlånsforskrift og en rekke andre reguleringer som har gjort bransjen bedre, men innimellom kan det føles som om tilsynet ikke er så opptatt av bredde og mangfold, sier Oanes og fortsetter.

– Sparebanker som bare konkurrerer i Norge, har alle samme rammevilkår. Men det virker ikke som tilsyn eller departement fullt ut har tatt innover seg at når du jobber nordisk eller europeisk, må du kunne være konkurransedyktig i de markedene du faktisk konkurrerer i, sier han.

Og avslutter resonnementet med en dyster spådom:

– Jeg tror ingen kommer til å starte en ny bank i Norge.

Norge er minst

Utlånsporteføljen til Morrow gir en pekepinn om hvorfor Oanes er så opptatt av like rammevilkår. 45 prosent av lånene finnes i Finland, 34 prosent i Sverige og 21 prosent i Norge. Da blir det vanskelig å forsvare at man i det lange løp skal la seg styres av strengere regler fra det minste markedet.

Banken har signalisert at flyttingen over tid vil frigjøre rundt én milliard i overskuddskapital.

– Det gir oss mulighet til å låne ut ytterligere sju-åtte milliarder, sier Oanes.

Det er omtrent det beløp som kreves for at dagens utlånsportefølje på 15,5 milliarder svenske kroner skal nå bankens mål ved utgangen av 2028 på 23 milliarder kroner.

I langtidsprognosen som Morrow la frem i november la banken opp til omtrent 10 prosent årlig organisk vekst for å nå dit. Men Oanes utelukker ikke at Morrow kan kjøpe seg til vekst i tillegg.

Har kjøpt tre porteføljer på to år

De siste to årene har banken kjøpt låneporteføljer for nesten tre milliarder kroner. I 2024 kjøpte man en portefølje fra Qliro på 700 millioner kroner og en fra Lunar på 1,6 milliarder. Og i november i fjor ble den tredje porteføljen på 600 millioner svenske kroner kjøpt av det svenske finansinstituttet Moank.

– De siste årene har vi brukt mye ressurser på å bygge en skalerbar plattform. Nå kan vi vokse organisk nesten så mye vi vil, uten at kostnadene går særlig opp, sier Oanes.

Men plattformen gjør det like enkelt å legge til hele porteføljer.

– Da vi kjøpte Moank-porteføljen, tok det to–tre uker fra vi startet dialogen til kundene var på vår bok, sier han og forteller at de kjøpene har gitt banken en veldig god kjøreplan for porteføljekjøp.

Kjøper bare «gode» lån

Morrow kjøper utelukkende forbrukslånsporteføljer med såkalte «performing loans». Det kommer med noen fordeler, sammenlignet med å hente inn nye kunder via låneformidlere som Lendo eller Sambla.

– Det koster oss tre-fem prosent avhengig av land, segment, produkt og formidler. Kan vi kjøpe en hel portefølje med betalende kunder, som vi får bedre historikk på enn ny kunde, til en pris som er på linje med eller litt under det enkeltkundene koster oss er det et billig oppkjøp, sier Morrow-sjefen.

Viktige måltall på 20-tallet

En plattform som skalerer uten noe særlig økte kostnader, og en jevnt voksende utlånsportefølje er en kombinasjon som kan gjøre underverker for to andre viktige måltall i langtidsprognosen – kostnadsprosent og kapitalavkastning.

Oanes mener kostnadsprosenten skal kunne være ned i 22-23 prosent ved utgangen av 2028, mens avkastning på målkapital (ROTE) skal ha nådd rundt 20 prosent.

– Leverer vi det er vi svært konkurransedyktige.

Norge er allerede det minste markedet for Morrow og hovedkontoret er nå flyttet til Sverige. Betyr det at Norge vil bli mindre interessant for banken?

– Egentlig ikke. Fra kunde- eller businessperspektiv er det ikke stor forskjell på at vi har vært norsk og nå blir svensk. Vi kommer med de samme tilbudene i alle markedene, sier Oanes.

Han legger til at Morrow har vokst godt i Norge det siste halvåret. Mer får vi ikke vite, så tett innpå den kommende rapporten for fjerde kvartal.

– Utgangspunktet er at vi alltid har noe kapital tilgjengelig for vekst. Den allokerer vi til det produktet eller markedet der vi får best avkastning, sier Oanes.

Og det kan være mer intrikat enn hva man kanskje skulle kunne tro. På grunn av dagens rentenivåer i de nordiske landene er det mye billigere for Morrow å «funde» utlåningen i svenske kroner eller euro. Dermed er rentemarginene betydelig bedre i Sverige og Finland.

Samtidig har Morrow lavere tap i Norge.

– Når vi må betale 2–2,5 prosent mer for innskudd i Norge, blir vi mer risikoaverse her til lands. Det betyr at den risikojusterte marginen faktisk er relativt lik mellom Norge, Sverige og Finland, sier Oanes.

For de ansatte vil nytt hjemland for banken, ikke bety veldig mye. At hovedkontoret har flyttet til Stockholm får liten innvirkning for kontoret på Lysaker. Av bankens cirka 65 ansatte vil over 50 fortsatt jobbe i Norge.

- Alt av operations, backoffice, IT og salg/markedsføring sitter her. Vi har veldig mange flinke personer på Lysaker som skal fortsette å jobbe her, sier Oanes, og legger til:

- – Vi er en digital bank. Organisasjonen kan sitte hvor som helst.

På det nye Stockholms-kontoret har det blitt ansatt folk innen risk management, compliance og juridisk.

De som vil merke mest av flyttingen er ledelsen i banken.

– Det blir mye reising for meg. Jeg kommer til å være i Stockholm hver uke. Men det går fint – jeg har pendlet mye i min karriere, så det er null stress, sier Oanes.