KAPITALKRAV
Kapitalkravene senkes i Storbritannia: – Vi mener at det er en fornuftig tilnærming
Bank of England senker kapitalkravene til den britiske banksektoren, blant annet med begrunnelse i Basel 3-regleverket. Finans Norge mener den britiske sentralbanken har en fornuftig tilnærming.
Publisert
Bank of England reduserer referansenivået for den britiske banksektorens kjernekapitaldekning med én prosentenhet til 13 prosent, tilsvarende en ren kjernekapitaldekning på 11 prosent. Det skriver Bank of England i en fersk vurdering.
Den britiske sentralbanken har vurdert samfunnsøkonomiske kostnader ved høyere kapitalkrav opp mot gevinstene av færre bankkriser og mener at en kjernekapitaldekning på 13 prosent gir en bedre balanse mellom hensynene. Finans Norge er enig i tilnærmingen som Bank of England har gjort.
– Vi mener at det er en fornuftig tilnærming. Høyere kapitalkrav vil alltid gjøre økonomien mer stabil, men høyere kapitalkrav har også en kostnad og øker prisen på banktjenester, sier fagdirektør i Finans Norge, Henrik Andersen, til BankShift.
Han forklarer at det er Bank of England som har all oppfølging av regulatoriske krav til det britiske bankvesenet. I Norge ligger ansvaret hos Finansdepartementet, Finanstilsynet og Norges Bank.
Ifølge Andersen er kapitalkravene til norske banker på mellom 15 og 17 prosent, men varierer en del mellom bankene.
Basel 3 gir grunnlag for lavere kapitalkrav
En del av begrunnelsen for senkingen av kjernekapitaldekningen i Storbritannia er at implementeringen av Basel 3-regelverket, som trer i kraft i 2027, vil bidra til bedre risikostyring, noe som tilsvarer en reduksjon i pilar 2-kravene på om lag en halv prosentenhet. Da Basel 3 ble innført i Norge gjennom CRR3-regelverket, ble det innskjerpelser i kapitalkravene, blant annet fordi IRB-bankene fikk økte risikogulv for boliglån.
– Vi mener at skjerpelsen var uheldig, kommenterer Andersen.
Hevingen av risikovektgulvet var ikke en del av CRR3-regelverket, men ble gjennomført samtidig.
Ikke rett fram å sammenligne
En annen grunn til at den britiske sentralbanken velger å sette ned kapitalkravene er at gjeldsbelastningen til britiske foretak og husholdninger har falt. Andersen i Finans Norge poengterer at gjeldsbelastningen har falt i Norge også, men at det ikke er rett frem å sammenligne forholdene i Storbritannia og Norge.
– Norske husholdninger har mer gjeld, og det blir stadig flere husholdninger som består av én person. Samtidig er mye av gjelden pantesikret, så det er ikke rett fram å sammenligne markedene i de to landene, sier han.
Bankenes risikovekter i Storbritannia har også falt som følge av at deres balanser er blitt mindre risikable. Andersen i Finans Norge har gjennomført en studie som viser at risikoen i norske banker også er senket etter finanskrisen i 2009.
– Studien viser at bankene snudde seg litt bort fra bransjer og prosjekter med høy risiko og har vektet seg opp i lån til stat og kommune, forklarer Andersen.
