Nye krav trekker ned kapitaldekningen til IRB-bankene: – Det kan gå utover egenkapitalavkastningen

De fleste bankene som bruker standardmetoden for å beregne kapitalkrav, fikk en høyere ren kjernekapitaldekning i andre kvartal på grunn av innføringen av CRR3-regelverket. Neste kvartal får IRB-bankene en skjerpelse som trekker kapitaldekningen i negativ retning. Fagdirektør for bank og kapitalmarked i Finans Norge, Henrik Andersen, mener at myndighetene ikke har begrunnet endringen for IRB-bankene godt nok.

– For å kunne gjøre slike endringer i kapitalkravene så må det være en betydelig økning i systemrisikoen. Myndighetene kan ikke vise til økt risiko, tvert imot har husholdningenes gjeldsbelastning gått litt ned siden forrige beslutning om gulvet, mens næringseiendomsprisene har falt. Boligprisene, hvis du ser dem som andel av disponibel inntekt per husholdning, har ligget omtrent flatt, poengterer Andersen.

Skjerpelsen for IRB-bankene gjennomføres ved at det såkalte risikogulvet for boliglån blir hevet fra 20 prosent til 25 prosent. En gjennomgang Finans Norge har gjort viser at gjennomsnittlig risikovekter for boliglån i samtlige IRB-banker ligger under det nye kravet. Dermed trekkes den rene kjernekapitaldekningen ned og bankene må eventuelt sette av mer kapital.

– Bankene er godt kapitalisert, så det er ikke noe dramatikk i dette. Men det kan gå utover egenkapitalavkastningen, hvis bankene må sette av mer kapital, sier Andersen.

Økte kapitalkrav kan også på sikt påvirke den norske økonomien negativt.

– Det er mye faglitteratur som viser at banker setter opp renten hvis de blir pålagt høyere kapitalkrav. I litteraturen er det normalt å legge til grunn at banker øker utlånsmarginen med 8 til 12 basispunkter dersom bankenes kapitalkrav høynes med én prosent. På sikt kan det gå utover landets brutto nasjonalprodukt, mener Andersen.

Før han kom til Finans Norge i 2023 var han spesialrådgiver for finansiell stabilitet i Norges Bank.

Mindre banker blir også påvirket

I tillegg til de største bankene i Norge, har også Sparebank 1 Boligkreditt IRB-status. Det blir regnet inn i bankenes kapitaldekning og kommer til å påvirke standardmetodebankene i Samspar.

– Jeg tror kanskje ikke alle er bevisst på at også mindre standardmetodebanker rammes på denne måten, sier fagsjef for bank og kapitalmarked i Finans Norge, Katrine Olsen.

– Men hvorfor er risikogulvet økt til IRB-bankene, hvis det ikke finnes ordentlig grunnlag for det?

– Det er vi usikre på. Det vi vet er at EBA vurderer at systemrisikoen ikke har endret seg vesentlig i Norge. Norges Bank konkluderer likt og anbefalte at risikogulvet til IRB-bankene blir liggende på 20 prosent. Finanstilsynet foreslo å øke det til 25 prosent i forrige runde da dette ble tatt opp, men da hørte ikke departementet på dem. Det har de gjort denne gangen, så beslutningen er nok politisk, svarer Olsen.

EBA (European Banking Authority) uttalte seg i «Opinion of the European Banking Authority on measures in accordance with Article 458 of Regulation». Norges Bank gjorde sin posisjon klar i forbindelse med høringsrunden til CRR3-regelverket.

Premieres ikke ut fra risikobildet

Et annet moment som Andersen mener blir galt når det gjelder kapitalkravene er at gulvet til IRB-bankene gir konstante risikovekter så lenge det binder, uansett hvilken risiko de påtar seg.

– Risikogulvet vil gi konstante risikovekter på 25 prosent uansett hvilken risiko utlånene har. Det ødelegger incentivene til god risikostyring, og det kan til og med bidra til økt risiko i det finansielle systemet. Tanken bak de internasjonale kapitalstandardene er at banker som bruker IRB-modeller har et godt risikomiljø. Det er strengere krav til datasett, modeller og kompetanse, og det er jo litt av bakgrunnen for at bankene må være store nok for å kunne bli IRB-banker, poengterer Andersen.

Standardmetodebankene får litt mer risikofølsomme risikovekter for boliglån, der vekten ligger på 75 prosent om belåningsgraden er over 55 prosent. Om belåningsgraden er under 55 prosent, blir risikovekten redusert til 20 prosent. Finanstilsynet har beregnet at det vil føre til et snitt på risikovektene på 27 prosent for standardmetodebankene.

– Vil det si at en standardmetodebank som spekulerer i det vil få et kapitalkrav som er lavere enn IRB-bankene?

– Ja, en standardmetodebank som kun har boliglån med lavere belåning enn 55 prosent vil ha lavere kapitalkrav for boliglån enn det IRB-bankene har, svarer Andersen.

– Er fordelen med å være en IRB-bank borte da?

– Det er andre fordeler med å være en IRB-bank. De har god risikostyring og er trolig i stand til å prise lånene presist, resonnerer Andersen.

I «Resultat for banker 1. halvår 2025» viser Finanstilsynet at både mislighold og tap er høyere hos de mindre bankene.

Risikogulvene skal opp til ny vurdering høsten 2026.

Finansdepartementet ønsker å minske konkurranse­fordelene til IRB-bankene

Nye regler gjør kredittvurderinger stadig viktigere for bankene

Finanstilsynet vil utjevne forskjellene mellom små og store banker – det er Eika glade for

Banktopp om å fortsette som IRB etter nytt forslag: – Det sier seg selv at det ikke gir noen som helst mening

Meld deg på BankShifts nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på de viktigste sakene fra bank og finans. Vi lover å ikke spamme.