Kjøpte tilbake aksjer for 2,6 milliarder kroner – nå har banke appetitt på mer

I forbindelse med presentasjonen etter tredje kvartal annonserte DNB at banken vil kjøpe tilbake opp mot én prosent av aksjene for å slette dem. Det er andre gang i år at banken annonserer tilbakekjøp, men finansdirektør Ida Lerner, sier til BankShift at det kan bli flere.

– Vi har fått fullmakt fra generalforsamlingen på å kjøpe opp til tre og en halv prosent. Så nå har vi valgt å annonsere tilbakekjøp av én prosent, så får vi se hva vi gjør når vi er ferdig. Fullmakten varer ut mars, sier Lerner.

I slutten av september avsluttet DNB tilbakekjøpsprogrammet. Banken hadde annonsert at de ville kjøpe tilbake inntil én prosent, men stoppet på 0,66 prosent til et samlet vederlag på 2,6 milliarder kroner. Totalt kjøpte banken tilbake 9.752.192 aksjer.

– Hvorfor velger dere å slette aksjer fremfor å betale utbytte?

– Vi har en ambisjon om å betale ut mer enn femti prosent av resultatet til våre eiere. Fokuset vårt er først og fremst på et økende nominelt kontantutbytte år over år. Og det har vi jo hatt de femten siste årene. For å optimalisere kapitalposisjonen i banken så bruker vi også tilbakekjøp som et verktøy, svarer Lerner.

– Er det billigere å kjøpe DNB enn dere trodde?

– Vi har aldri et perspektiv på hvorvidt aksjen er dyr eller billig. Dette handler rent og holdent om å sikre at vi skaper en god avkastning til våre eiere, og at vi bruker kapitalen på en klok og effektiv måte, forklarer Lerner.

Rammet av CRR3

I sammenheng med CRR3 regelverket fikk IRB-bankene et økt kapitalkrav på boliger. Risikogulvet ble løftet fra 20 til 25 prosent. For DNB betydde det en økning i ren kjernekapital på 0,6 prosentpoeng.

– Påvirker skjerpesle utbyttekapasiteten deres?

– Økningen er ikke stor nok til å påvirke utbyttBekapasiteten. Vi har en veldig god lønnsomhet og en diversifisert lønnsomhet på bredden i banken som genererer kjernekapital også. Som du så i kvartalet er det tretti punkter, svarer Lerner.

– Det skal revurderes høsten 2026 bør gulvet settes ned igjen til 20 prosent?

– Vi har jo argumentert for at vi mener at 20 prosent var absolutt godt nok om du ser på hva den underliggende risikoen er i boliglånsporteføljen. Gitt de lave tapene de seneste årene, og ganske langt bak i tid, så tilsier det at tjuefem prosent er betydelig høyere enn det er behov for, forklarer Lerner.