Klarna Checkout ble til Kustom – nå vil kasseløsningen bli størst i Europa

Med 24.000 nettbutikker på kundelisten og et årlig transaksjonsvolum på mer enn 150 milliarder svenske kroner, ble Klarna Checkout regnet for å være Nordens største digitale kasseløsning med en markedsandel på cirka 20 prosent.

I oktober i fjor byttet selskapet navn til Kustom, etter at et konsortsium av investorer ifølge svenske medier betalte 5,4 milliarder svenske kroner for kasseløsningen.

Ni måneder senere er selskapet klart for å gjenfødes på en helt nybygget teknisk plattform.

– Vi er helt i sluttfasen av det arbeidet og kommer til å ha flyttet over stort sett alt volum før midsommer, sier Jesper Eriksson, kommersiell sjef i Kustom til BankShift.

– Det har har vært litt av en jobb å komme i mål så raskt, og få det til med så lite, eller helst ingen, friksjon i det hele tatt for handlerne, legger han til.

Stripe-samarbeid

Plattformen er bygget i samarbeid med den amerikanske betalingsgiganten Stripe og skal gjøre det mulig for Kustom å rulle ut nye funksjoner mye raskere enn tidligere.

Den er også avgjørende for en annen nyhet Kustom lanserte i vinter, nemlig støtte for fysiske betalinger i checkout-løsninger. Det betyr at en forhandler kan håndtere både digitale og fysiske transaksjoner i et system med en kontinuerlig synkronisering, slik at ordrehåndtering, regnskap og utbetaling alltid er oppdatert mellom de to universene – noe som ofte blir kalt «unified commerce».

– Vi er første nordiske aktør som synkroniserer all handel både i butikk og på nett, i ett og samme system. Dette gjør det enklere for forhandlerne å følge kundereisen og bygge lojalitet, sier Eriksson.

Tøff konkurranse 

Som den største nordiske aktøren på kasseløsninger presses Kustom fra to hold. De store internasjonale aktørene, særlig Adyen og Stripe, kommer inn med globale avtaler med noen av de virkelig store selskapene. Samtidig finnes den en lang rekke lokale nordiske konkurrenter som Qliro, Svea, Walley og Dintero.

Særlig de lokale aktørene har markert at de har ønsket å kapre markedsandeler mens Kustom har vært under ombygging. 

– Har dere merket det presset?

– Store prosjekter, som vår migrasjonsprosess, fører fort til perioder med usikkerhet. Det viktigste da, er å gjøre den perioden så kort som mulig. Der synes jeg vi har vært ekstremt raske, som nesten allerede er klare, sier Eriksson, uten å helt svare på om de lokale konkurrentene har kommet nærmere.

Europeisk, ikke nordisk

For Kustom er det nok slik at de i større grad retter blikket mot konkurrentene som er større en dem selv. Det har å gjøre med at selskapet på sikt ønsker å bli en dominerende europeisk checkout, ikke bare en nordisk.

– De som virkelig kan utfordre oss i vår nye dress, er jo de globale PSP-ene som kan hjelpe handlerne både i fysisk butikk og online, uansett i hvilket land de selger. Det er den kapasiteten vi har nå, så i det europeiske perspektivet er det de store aktørene det handler om.

– Europa er et fragmentert marked med mange land, språk og betalingsmåter. Det finnes mye som kan effektiviseres her. Å være en veldig god kasse-løsning som alltid kan tilby de betalingsalternativene som folk etterspør på hvert enkelt marked, er veien til å lykkes, tror vi, sier Eriksson.

De viktigste partnerne

Det betyr at for Kustom i Norge er Klarna og Vipps de to viktigste betalingsalternativene å ha på plass i kasseløsningen. Deretter følger Visa og Mastercard. Eriksson forteller at også mobilalternativene Apple Pay og Google Pay begynner å bli mer og mer nødvendige å ha med.

Derimot er konto-til-konto-løsninger, som for eksempel svenske Trustly, ikke like viktige. En stor undersøkelse om betalingsvaner i Norden som selskapet nettopp har gjennomført viser tydelig at det er liten interesse fra forbrukerne for slike betalingsløsninger.

– Personlig mener jeg at konto-til-konto-betalinger har et stykke igjen på brukeropplevelsen til å bli sett på som en enkel og smidig betalingsmåte, sier Erikssson.

Uheldige koblinger

Eriksson var tidligere Sverige-sjef i Klarna og var en av dem som ble med checkout-løsningen til nytt selskap. Muligheten til å fornye en kasseløsning som var laget for butikkene, men uten kobling til en bestemt betalingsmåte, var det som lokket ham.

At Klarna var begge deler, var ikke helt optimalt i det lange løp, mener Eriksson. Dermed støtter han opp om det strategiske valget den svenske betalingskjempen gjorde da man valgte å kvitte seg med den delen som ga selskapet det store gjennombruddet i Sverige.

– Det var litt som at du alltid kan mistenke en ICA-handler for å favorisere ICA-produkter foran de andre alternativene i butikken. Det er ikke bra for tilliten over tid, sier Eriksson.

– Vår jobb er å bygge den kassen som konverterer aller best. Da kan vi ikke ha den typen koblinger, legger han til.

LIkheter og ulikheter i Norden

Den nevnte undersøkelsen om nordiske betalingsvaner, som Ipsos har gjennomført på vegne av Kustom, viser at Norge, Sverige, Danmark og Finland har mange likheter – særlig svensker og nordmenn. Finner og dansker har noen særegenheter som gjør at de skiller seg mer ut.

I alle fire land ønsker en majoritet av befolkningen å betale alt på en gang ved kjøp på nett. I Norge og Sverige er det henholdsvis 64 og 65 prosent. Ikke helt overraskende er Vipps og Swish de vanligste alternativene.

Også i Danmark er det den mobile lommeboken Mobilepay som er best likt. Men hele 90 prosent av danskene betaler alt på en gang. I Finland er tilsvarende tall på 57 prosent, men her skjer det i form av bankoverføringer.

For dem som ønsker å utsette betalingen, er Klarna det mest populære alternativet i Norge, Sverige og Finland, mens danskene foretrekker kredittkortene fra Visa eller Mastercard. Interessant nok er det slik at i alle fire landene synes forbrukerne at Visa er den sikreste og tryggeste leverandøren av utsatt betaling, en anelse før Klarna.

At nordmenn liker å handle på nett, er god kjent. Seks av ti nordmenn handler på nett minst én gang i måneden, viser undersøkelsen. Interessant nok gjør det oss til det landet som handler minst på nett av de fire.

– Det overrasker nok mange at nordmenn faktisk handler minst hyppig på nett i Norden. Samtidig er dere helt i toppen når det gjelder å bruke mobilen til å handle på nett. Det endrer forventningene til både betalingsopplevelse og frakt, sier Eriksson.

Derfor fullføres ikke kjøp

Undersøkelsen tar også for seg hva det er som gjør at folk ikke fullfører et kjøp. Der kommer det frem at selve betalingen ikke er hovedproblemet for kundene.

Dyr frakt (64 prosent), prisen øker plutselig i kassen (59 prosent) og dårlige fraktalternativ (45 prosent) er de tre viktigste årsakene til at en nordmann forlater handlekurven.

– Selv med gode og sømløse betalingsløsninger, blir ikke kjøpet gjennomført, dersom fraktalternativene ikke er rimelige og forutsigbare. Nettbutikker som vil lykkes må ha dette i bakhodet, sier Eriksson.