Lunar skylder på investortørke: – Det var helt dødt. Det var ingen interesse

På sakens siste dag i retten, fredag, var det advokat Per Magne Ristvedt og advokatfullmektig Vilde Karoline Lindsetmo Trana fra Schjødt advokatfirma, som representerte Lunar, sin tur til å legge frem sin disposisjon.

Hovedpunktet i uenighetene går på at det ble et brudd i avtalen om oppkjøp, da Lunar trakk seg fra kjøpsavtalen etter at man fikk «nei» fra myndighetene. Lunar fikk beskjed om at selskapet måtte hente 650 millioner danske kroner, før de kunne søke på nytt om oppkjøpet.

– I avtalen står det at oppgjøret er finansiert med eksisterende kapital. Derfor tar man ikke finansieringsforbehold. Tilbudet retter seg på en totalsum for oppkjøpet, punktum. Ekstra kapital på 650 millioner danske kroner er ikke med i tilbudet, sier advokat Ristvedt.

Problemene mellom Instbank og Lunar begynte da myndighetene ikke ga godkjenningen til oppkjøpet, men heller krevde et kapitaltilskudd hos Lunar. Instabank-aksjonærene mener det fra dette punktet ikke ble gjort tilstrekkelig innsats fra Lunars side om å innhente nødvendig kapital.

Fikk ikke tak i kapital

Advokat Henning Harborg fra Thommessen advokatfirma, som representerte Instabank-aksjonærene, mente om Lunar virkelig hadde gjort et forsøk på å hente pengene, så ville man ha klart det. Som Lunar både tidligere og i ettertid har bevist at de klarer. Noe som blir helt feil, ifølge Ristvedt.

– Det var helt dødt. Det var ingen interesse til å bidra med disse 650 millionene som skulle brukes til kapitalkrav. Fasiten på hva som lot seg hente var 212 millioner danske kroner. Man forsøkte å hente 90 millioner euro, før man nedskalerte til 40, men det gikk ikke. Advokat Harborg mener man angret seg og ikke forsøkte, men det var full gass på den kapitalinnhentingen. Problemet var bare at man klarte å hente 212 millioner danske kroner, ikke 650, sier Ristvedt.

Ingen rom for uklarheter

Og på anklagene om hvordan man skal tolke avtalen og hvem som sitter med risikoen mellom de to partene, er Ristvedt sikker i sin sak.

– Det er ingen annen forpliktelse som ligger på Lunar i denne avtalen. Ingen punkt om at Lunar hadde ansvar for kapitalkrav. Hvis det skulle vært situasjonen, så må det stå i avtalen.

– Og dette er et avtaledokument som ble gjort gjennom forhandlinger med de største advokatfirmaene i Norge. Da er det ikke rom for uklarheter i avtalen. Det står ingenting om disse 650 millioner kronene, legger han til.

Derfor mener advokaten at det ikke er mulig for deres side å forstå hvordan aksjonærene i Instabank skal ha trodd at Lunar sto for risikoen i forhold til en myndighetsgodkjennelse.

Mener det er feil erstatningskrav

I disposisjonen til Lunar påpekte man også prisen aksjonærene har bedt om i erstatning gjennom søksmålet. Aksjonærene i Instabank ønsker differansen mellom tilbudet, som var på 3,75 kroner per aksje, og gjennomsnittskursen på Instabank-aksjen i oktober 2022, som var på 1,82 kroner per aksje. Det gir et erstatningskrav på 1,93 kroner per aksje.

Lunar mener på sin side at det økonomiske tapet heller må sees på ved hevingstiden 30. September. Børsmelding om heving av oppkjøpet ble sendt ut av Instabank etter børsslutt 30. september og Lunar mener siste aksjekurs på hevingstiden, som var 2,46 kroner, bør legges til grunn. Noe som da tilsvarer et tap per aksje på 1,29 kroner.

Et tap som kan dekkes om Lunar har brutt avtalen, noe man selv ikke mener har skjedd.

– Selv om man tolker deler av avtalen i et vakum, slik den andre side ønsker, så finner man fortsatt ikke til grunn at Lunar har brutt avtalen. Lunar gjorde det som innen rimelighetens grenser kunne forventes av dem, sier Ristvedt.

I avtalen sto det forklart at Lunar skulle gjøre alt innen rimelighetens grenser for å få gjennom oppkjøpet. Noe det da er uenighet om Lunar har gjort.

Abnormal sak

Siste uenighet i saken som fant sted i rettssalen gikk ut på mengden arbeid. Harborg og Instabank-siden har tidlig i saken klaget over måten informasjon ble presentert fra Schjødt og Lunar gjennom dokumentene. Saken hadde over 11.000 sider.

– Dette hadde vært helt abnormalt i en vanlig sak. Vi har brukt mye tid og gjort mye arbeid, samtidig som vi har fått klager på måten det har blitt fremlagt på. Vi anser dette som provokasjoner, det er altfor mye dokumentasjon, sier Ristvedt om motstanderne fra Thommessen.

Før sakskostnadene er endelige og sendt inn, kom det frem at Thommessen skal ha fakturert for 7,7 millioner kroner, mens Schjødt skal ha fakturert for 5,8 millioner kroner gjennom sakens gang.