INKLUDERING

Mange ukrainske flyktninger står uten norsk bankkonto: – Håper at alle norske banker legger seg i selen

Sparebank 1 Nord-Norge er den banken i Norge som har tatt imot flest ukrainske flyktninger som kunder, målt mot bankens størrelse. Nå håper de at alle norske banker legger seg i selen for å gi resten av flyktningene tilgang på norske banktjenester. 

Konserndirektør for kommunikasjon, samfunn og bærekraft i Sparebank 1 Nord-Norge, Stein Vidar Loftås,
Publisert

I en gjennomgang gjort av BankShift kommer det frem at Sparebank 1 Nord-Norge er den banken som har tatt imot flest ukrainske flyktninger i forhold til størrelsen på banken. Konserndirektør for kommunikasjon, samfunn og bærekraft i banken, Stein Vidar Loftås, forklarer at de ser på det som et samfunnsoppdrag.

– Dette er mennesker som kommer fra en krig og har behov for integrasjon i Norge. Det ønsker vi å gjøre lettest mulig for dem. Norge er et veldig digitalt samfunn og man har behov for tilgang til banktjenester, sier Loftås til BankShift.

Ifølge UDI har rundt 70.000 ukrainere fått innvilget kollektiv beskyttelse i Norge etter at Russland gikk til militært angrep på Ukraina i februar 2022. I overkant av 21.000 ukrainere har fått kundeforhold i de største bankene i Norge.

– Hva tenker dere om innsatsen til de andre bankene og hvordan resten av ukrainerne skal få norske bankforhold?

– Vi konsentrerer oss mest om oss selv og sørger for å tilrettelegge for dem som er kommet til vår landsdel. Men, vi håper at alle norske banker legger seg i selen slik at alle ukrainerne får det bankforholdet de har behov for, svarer Loftås.

Han poengterer at mange av dem som har flyktet fra Ukraina til Norge er barn og at det ikke er like nødvendig for dem å få norsk konto.

Ønsker å integrere ukrainerne

Loftås påpeker at det er to hovedutfordringer med å opprette kundeforhold til ukrainske flyktninger. Det ene er identifikasjon og det andre er språk.

– Vi har et godt kontornettverk som kommer godt med når vi identifisere kundene våre, poengterer Loftås.

Banken har også ansatt flere som snakker ukrainsk for å hjelpe til med språkbarrierer.

– Å ansette ukrainere er en form for integrering samtidig som de hjelper til med å få oss over språkbarrierer, forklarer Loftås.

Han forklarer at banken har hatt god dialog med kommunene som tar imot flyktningene slik at ukrainerne kommer i puljer på tidspunkter der det er mindre trafikk i banken.

Håper noen blir

Krigen i Ukraina har pågått i to år med uforminsket styrke. Loftås påpeker at det er viktig at flyktningene har det bra mens de er i Norge, men han håper også at noen av dem blir igjen i Nord-Norge når krigen er over.

– Ukrainerne er kulturelt forholdsvis like nordmenn og det er lett å integrere dem. Flere av dem har også utdannelser som vi har behov for i vår landsdel. Vi har full forståelse for at mange av dem vil hjem til Ukraina når krigen er over, men vi håper at noen av dem blir i Nord-Norge, avslutter Loftås.