Mot svensk oppmyking av utlånsregler – bankenes talerør mener Norge bør følge etter

Nylig foreslo det svenske Finansdepartementet omfattende endringer i landets utlånsregulering og rammeverk for makrotilsyn i finans.

Slike endringer følges tett av relevante instanser her til lands, og bankenes  interesseorganisasjon, Finans Norge, mener forslagene kan få betydning også her.

– Forslaget representerer en viss oppmykning i den svenske utlånsreguleringen, og vi følger dette ettersom norske myndigheter generelt sett ser hen til den regulatoriske innretningen i andre nordiske land – som er de mest sammenlignbare, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Av endringene som er foreslått, trekker Finans Norge frem følgende på egne nettsider:

• For lån med belåningsgrad under 50 prosent, skal långivere jobbe for en god avdragskultur, uten formelle krav.
• Ved kjøp av ny bolig foreslås en maksimal belåningsgrad til 90 prosent (økning fra dagens 85 prosent), og settes til 80 prosent ved refinansiering.
• Reglene for omvurdering av bolig, med sikte på økt låneramme, strammes inn til å kunne gjøres hvert femte år.
• Det skjerpede avdragskravet – som gjelder dersom lånet overstiger 4,5 ganger brutto årsinntekt – foreslås opphevet. 
• Det opprinnelige avdragskravet på boliglån videreføres: Lån med belåningsgrad over 50 prosent, men under 70 prosent, skal nedbetales med minst 1 prosent av det innvilgede lånet årlig. For lån med belåningsgrad over 70 prosent, øker kravet til 2 % årlig. 

Ifølge Johansen er ikke nødvendigvis forslagene i seg selv direkte overførbare og relevante for det norske markedet, men:

– Det vi er opptatt av her, er selve retningen på det svenske forslaget til oppmykning hva gjelder krav til avdrag og maksimal belåningsgrad, sier han.

Så sent som ved årsskiftet trådte endringer i kraft også her til lands, som blant annet økte rammen for maksimal belåningsgrad fra 85 prosent til 90 prosent. 

Finans Norge mener, i likhet med blant andre Frp, at utlånsforskriften bør opphøre. Et forslag om dette ble nylig fremmet, men falt på Stortinget.

– Som nevnt mener vi at den norske utlånsforskriften bør opphøre, men det svenske forslaget har relevans i den forstand at norske myndigheter bør vurdere oppmykning/avvikling av norske krav til avdragsplikt og maksimal belåningsgrad, sier Johansen.

Vil samle virkemidler i departementet

Hvis det svenske forslaget blir vedtatt, blir rammeverket for makrotilsyn også langt likere det norske. Det foreslås for eksempel at ansvaret for motsyklisk kapitalbuffer overføres fra Finansinspektionen til Riksbanken, og at ansvaret for krav til utlånspraksis flyttes til departementet. 

I Norge er det Norges Bank og Finansdepartementet som har beslutningsansvaret for disse virkemidlene.

– Men etter Finans Norges syn burde virkemidler innen slik makroregulering fastsettes av ett og samme myndighetsorgan, for å sikre en helhetlig og koordinert regelverksinnretning. Vi mener det bør være Finansdepartementet som har det samlede beslutningsansvaret, ikke minst ut fra hensynet til demokratisk legitimitet. Dette er virkemidler som forskningen viser har effekter langt utover bankene, og det bør avspeiles i rammeverket for beslutningsmyndighet, sier Johansen.