Myndighetene foreslår nytt register: – Kan fungere som et nyttig verktøy for banker

Skatteetaten og Brønnøysundregistrene gikk nylig ut med en anbefaling om å innføre et samordnet aksjeeierregister. Leder for økonomisk kriminalitet i Sparebanken Vest, Ragnhild Georgsen, skriver i en epost til BankShift at oppdatert, troverdig informasjon i registeret og enkel tilgang er helt avgjørende for registerets nytteverdi.

– Formålet med forslaget synes primært å være å bistå myndighetene, men gitt riktige forutsetninger kan registeret fungere som et nyttig verktøy for banker og andre rapporteringspliktige. For at forslaget skal ha ønsket effekt og bidra til effektivisering for banker og andre rapporteringspliktige, vil flere momenter være sentrale, skriver Georgsen.

Samordnet aksjeeierregister er et av fire alternativer som Konseptvalgutredningen mener kan gi myndighetene tilgang til riktige og oppdaterte opplysninger om hvem som eier hvilke aksjer. Konseptene skal også ta høyde for at opplysningene skal kunne gjøres tilgjengelig for eksempelvis pressen, finansforetak og allmennheten. 

Georgsen poengterer at det er viktig at tilgang til registeret gis på en slik måte at banker og andre aktører kan benytte opplysningene automatisert i egne systemer.

Må sikre at opplysningene er korrekt

Slik hun tolker forslaget, så inneholder det per nå lite informasjon om kontroll av rapporterte opplysninger.

– Selv om det understrekes at riktige opplysninger er sentralt, er det avgjørende å etablere mekanismer og kontrolltiltak som sikrer opplysningenes korrekthet fra registerets side. Det er absolutt en utfordring vi kjenner til i dag, at opplysninger kan sendes inn uten at det gjøres en realitetskontroll om informasjonen er gyldig eller korrekt. Man kan til en viss grad sammenligne med bedrifters mulighet til å endre på skattemeldingen for å øke inntekter eller slette gjeld; dersom det ikke foreligger en kontroll av om endringene er korrekte, vil dette misbrukes. Dette er kjent modus. Tilsvarende skjer og vil skje i et slik aksjeeierregister, påpeker Georgsen.

Hun poengterer at det nye EU AML-regelverket som trer i kraft i EU i 2027 stiller strenge krav til registermyndighetens kontroll av innsendte data.

– For å oppfylle selskapenes plikter etter lov om register over reelle rettighetshavere, må kontroll fra registerfører og mulighet for sanksjoner ved feilrapportering være på plass. Dette vil også øke tilliten til -og nytten av registeret for banker og rapporteringspliktige, forklarer Georgsen.

Bør få enklere tilgang til reelle rettighetshavere

Georgsen mener at krav til rettidig oppdatering av informasjon fra det enkelte selskap også er avgjørende for at et samordnet aksjeeierregister skal være et nyttig verktøy for bankene.

– I dag er det en stor utfordring at selskaper kun oppdaterer informasjon om eierskap ved innlevering av aksjonæroppgave i februar hvert år, og ikke når det faktisk skjer endringer. Nå er det slik at informasjon om eierskap kan være 12-18 måneder gamle når vi skal gjennomføre kontroll. Det svekker tilliten til informasjonen og utnyttes av kriminelle, poengterer Georgsen.

Hun peker på at det er krav til at endringer i styret oppdateres i Brønnøysundregisteret etter få uker.

Forslaget kan også effektivisere arbeidet til bankene hvis de basere eierskapsinformasjon på automatiske oppslag. Etter dagens hvitvaskingsregelverket kan ikke banker og andre rapporteringspliktige alene stole på oppslag i registre for opplysninger om reelle rettighetshavere.

– Dersom forslaget sees i sammenheng med rapporteringspliktiges plikter etter hvitvaskingsloven, kan man vurdere om det i visse tilfeller vil være tilstrekkelig å basere eierskapsinformasjon på automatiske oppslag. Dette kan i stor grad effektivisere arbeidet for rapporteringspliktige, skriver Georgsen.

Ønsker tilbakemelding

I en pressemelding uttaler direktør for registerforvaltning ved Brønnøysundregistrene, Lise A. Dahl Karlsen, at et samordnet aksjeeierregister vil bidra til både økt tillit og fornyelse av samfunnet.

Divisjonsdirektør i Skatteetaten, Torstein Hoem, mener at det er viktig at myndighetene har tilgang på riktige og oppdaterte opplysninger om hvem som eier hvilke aksjer.

– Bedre oversikt over dette er noe vi og flere har ønsket lenge og nå har vi en anbefaling klar til hvilket konsept det bør jobbes videre med, uttaler Hoem i meldingen.

Nå ønsker partene innspill på anbefalt løsning og har sendt utredningen på høring. Høringsfristen er 20. mars 2025.