KRYPTOVALUTA

Norske pensjonsfond kan investere i bitcoin-fond etter godkjenning i USA

Det amerikanske finanstilsynet har godkjent bitcoin-ETF-er. På lang sikt kan det påvirke industrien enormt forklarer kryptoekspert – men han advarer også mot fallgruver som stikke kjepper i hjulene for reguleringen.

Nordisk blokkjede- og innovasjonsleder i EY, Magnus Jones,
Publisert Sist oppdatert

Nylig godkjente det amerikanske finanstilsynet, Securities and Exchange Commission (SEC), bitcoin-ETFer. I praksis betyr det at bitcoin, etter særskilt søknad, er godkjent som finansielt instrument i porteføljene til fond som handles på børs i USA, det forklarer nordisk blokkjede- og innovasjonsleder i EY, Magnus Jones, til BankShift.

– Det SEC har godkjent er at 11 meglerhus som har godkjenning kan ha børsnoterte fond som investerer i bitcoin. Så det er ikke nødvendigvis så stort som euforien skulle tilsi akkurat nå, men på lang sikt vil dette kunne påvirke industrien enormt, kommenterer Jones.

ETF står for Exchange Traded Fund, som på norsk betyr et børshandlet fond. At amerikanerne har godkjent det, endrer ikke så mye for Europa og Norge.

– For å kunne benytte seg av åpningen som SEC har gitt, så må man ha godkjenning til å handle verdipapirer i USA. Det gjelder også for europeiske og norske institusjonelle investorer. Det betyr at for eksempel norske pensjonsfond nå kan investere i bitcoin-fond i USA, sier Jones.

Mange fallgruver

Han tror at det mest interessante som på kort sikt kommer ut av godkjenningen er at meglerhusene som skal formidle ETF-er, må lære seg mer om bitcoin.

– Meglerhusene er lovpålagt å forstå de finansielle instrumentene de formidler, så nå må de forstå bitcoin og teknologien bak og kunne forklare dette grundig til sine kunder. Det tror jeg kommer til å øke kunnskapsnivået vesentlig og kunne bidra til økt adopsjon av kryptovaluta, påpeker Jones.

Han sier også at det er mange fallgruver og at de som jobber med det må forstå det godt.

– Det er kun bitcoin som er godkjent, og dette er en bransje som utvikler seg ekstremt raskt. Det er for eksempel mulig å programmere bitcoin slik at de også er knyttet til en NFT. Da blir de en bitcoin ordinal som ikke bare følger kursen til bitcoin, men også det som er tilknyttet verdien av NTF-en, og dermed et annet finansielt instrument. En bitcoin ordinal er ikke godkjent som finansielt instrument av SEC, men den kan lures inn i porteføljene. Skjer dette eller tilsvarende hendelser kan SEC måtte stoppe handler helt eller delvis. Dette vil kunne skape usikkerhet i markedene, forklarer Jones.

Bitcoin svingte i pris etter at SEC først meldte på X at de hadde godkjent bitcoin-ETFer og deretter gikk ut og sa at X-kontoen var kompromittert og at det ikke var godkjent. Én dag etter gikk SEC ut og offisielt godkjente bitcoin-ETFer. Jones forklarer at han ikke venter stor umiddelbar oppgang i bitcoin-kursen etter kungøringen fra SEC.

– Markedet ventet godkjenningen og har ved annonsering priset den inn i bitcoin, forklarer Jones.

Europa bedre rustet for kryptovaluta

Jones bemerker at det ikke foreligger noen generell overordnet lovgivning og regulering kryptomarkedet i USA. EU derimot har laget en forordning som søker å regulere store deler av kryptomarkedet. Regelverket heter Mica og trer i kraft gjennom 2024.

– Europa er bedre rustet til å fremme adopsjon gjennom et regulert kryptomarkedet enn det amerikanske er, sier Jones.

Han understreker at kryptomarkedet er et veldig vidt begrep og at heller ikke MiCA-regelverket regulere alle aspekter ved det.

Interessen for de nye bitcoin-fondene var stor. Da børsene i USA stengte onsdag var det blitt handlet for 4,6 milliarder dollar, cirka 47,5 milliarder kroner i de 11 ETF-ene som følger bitcoin.

Men det kan neppe kalles for pangstart. 9 av de 11 fondene falt i kurs første dag, og forskjellen mellom beste og dårligste fond var stor, og  gikk fra +1,5 prosent til -6,17 prosent.