VALG 25
Partiene om EK-krav til boligkjøp: – Vi ønsker en utredning om å skrote utlånsforskriften
Tre partier vil senke egenkapitalkravet for boligkjøp. Kristelig folkeparti går lengst og vil skrote hele utlånsforskriften. I andre enden er Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Publisert
I desember 2024 senket regjeringen kravet til egenkapital ved kjøp av bolig fra 15 til 10 prosent. Hvor kravet bør ligge fremover er partiene på Stortinget uenig om, det fremkommer av BankShift spørrerunde.
– Hvor mener dere at egenkapitalkravet bør ligge?
– Vi ønsker en utredning om å skrote utlånsforskriften. Den er tilpasset en situasjon med voldsom prisvekst for boliger og lettvint tilgang til lån. Nå er situasjonen en annen: Boligprisveksten har flatet ut og utlånsveksten er lavere enn lønnsveksten. Husholdningene har derfor mindre gjeld nå, svarer finanspolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad.
Han mener at det er positivt at kravet er senket, men at det ikke nok. Finanspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, mener også at forskriften bør avvikles og vil også fjerne egenkapitalkravet.
– Vi mener at egenkapitalkravet bør fjernes. Det er til hinder for at særlig unge, som har betjeningsevne, men mangler egenkapital, kan komme inn på boligmarkedet. Vi mener bankene fint klarer å gjøre gode risikovurderinger uten at man har et bestemt egenkapitalkrav, svarer Limi.
Finanspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.
Nestleder og finanspolitisk talsperson i Venstre, Sveinung Rotevatn Venstre, vil fjerne egenkapitalkravet for førstegangskjøpere av bolig, og videreføre egenkapitalkravet på 10 prosent for øvrige lån.
Vil prioritere lavere boligpriser
Partileder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, mener at senkingen av egenkapitalkravet i desember ble presentert som en løsning for å hjelpe flere unge inn på markedet, men at effekten har vært økt etterspørsel etter lån og økte boligpriser.
– Det er med andre ord ikke sikkert det har så mye å si om kravet er 10 eller 15 prosent, dersom vi ikke får kontroll på boligprisveksten, og det trengs åpenbart flere tiltak. Flere unge burde kunne få lån til en fornuftig rente gjennom Husbanken, og det må bygges flere boliger slik at flere unge faktisk får mulighet til å eie egen bolig, svarer Sneve Martinussen.
Partileder i Rødt.
Miljøpartiet De Grønne har ikke en konkret politikk knyttet til egenkapitalkravet til kjøp av bolig, men mener generelt at debatten rundt liberalisering av egenkapitalkravet i noen tilfeller kun tar fokus vekk fra de systematiske utfordringene vi står overfor i boligmarkedet.
– Hovedutfordringen i boligmarkedet er ikke nødvendigvis at egenkapitalkravet er for stort, men at vi har et boligmarked som bygger opp under enorme forskjeller mellom de på inn- og utsiden av markedet, og der man premieres stort for å eie bolig gjennom skattefordeler som heller kunne vært flyttet til å senke skatten på andre områder. MDG vil gjøre det langt enklere for unge å komme seg inn på markedet, blant annet gjennom å fjerne dokumentavgiften for førstegangskjøpere, ved å senke skattene på inntekt for de fleste innbyggere og ved å få bygget flere boliger, svarer finanspolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Heiberg.
Finanspolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne.
Finanspolitisk talsperson i Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, vil ikke senke egenkapitalkravet i det boligmarkedet vi har i dag, da han frykter at det vil forsterke gjeldsgraden for unge og forsterke forskjellsmaskinen som boligmarkedet nå er.
– Vi ønsker tvert imot å få ned boligprisene slik at flere kommer inn på boligmarkedet med en gjeld det er mulig å bære, forklarer Sjalg Unneland, uten å vise til politikk som kan oppnå det målet.
Fornøyd med dagens nivå
Finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, mener dagens egenkapitalkravgrense bidrar til finansiell stabilitet og trygghet i økonomien, samtidig som det åpner for at flere får mulighet til å eie sin egen bolig. Høyre støtter kravet på 10 prosent.
– Hva kravet bør ligge på fremover vil avhenge av utviklingen i boligmarkedet og renten, svarer finanspolitisk talsperson i Høyre, Tina Bru.
Finanspolitisk rådgiver i Senterpartiet, Geir Indrefjord, påpeker at det var finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fra Senterpartiet som var ansvarlig for denne oppmykningen i regelverket.
– Dette var en meget god endring som sørger for at flere får mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Senterpartiet vil vurdere om det er behov for flere endringer i utlånsforskriften i tråd med endringer i konjunkturer og samfunnsforhold.
