Petter Reistad gjør comeback etter Celsia-salget: Byr opp til kamp med Visma og Fiken 

Det ble kanskje ikke helt den lange pausen Petter Reistad hadde sett for seg etter salget av Celsia i 2024. 

Mens han i månedene etter var på reise i Asia, var det nemlig vanskelig å finne roen, mens AI-bølgen samtidig var i ferd med å skylles over techverden i et rasende tempo. 

– Jeg følte  at «nå er ikke tiden for å chille i et til to år», og ble veldig motivert for å komme tilbake med en supercase midt i kjempestormen, sier han til Shifter.

Halvannet år etter exiten er han nå i full gang med et nytt selskap. Denne gangen vil han riste liv i regnskapsbransjen, og utfordre kjemper som Visma og Tripletex med AI-regnskapstjenesten Sanna. 

– Regnskap suger

Reistad beskriver Sanna som en kombinasjon mellom et regnskapsbyrå og et regnskapsverktøy.

Kundene betaler omtrent det samme som for et «gjør det selv»-verktøy, som Fiken, men får en regnskapsfører som gjør hele jobben på kjøpet. Bruk av teknologi og AI gjør Sanna i stand til å kutte prisene radikalt sammenlignet med tradisjonelle regnskapsfirmaer, forklarer Reistad. 

Sanna er derfor et autorisert regnskapsfirma, i tillegg til å drive med teknologiutvikling. Godkjennelsen fra Finanstilsynet kom torsdagen denne uken.

– Der vanlige regnskapsførere kan bruke ti timer på å overføre en transaksjonsliste fra Nordnet, bruker vi kanskje bare 20 sekunder prosesseringstid og fem minutter fra en regnskapsfører, forteller Reistad ivrig. 

– Til nå har man måttet velge mellom lav pris på den ene siden og tryggheten og komforten ved en regnskapsfører. Sanna leverer begge deler til en fast lav pris og en autorisert fagperson som gjør det for deg. 

Gründeren har selv opplevd hvor krevende og kjedelig det kan være å styre med alt papirarbeidet når man driver selskap. 

– Jeg har hatt holdingselskap i ti år og gjort alt selv. For to år siden fikk jeg regnskapsfører, og det var en total gamechanger. Det var utrolig behagelig og en enormt mye bedre opplevelse, sier Reistad og legger til:

– Regnskap suger, hvis du gjør det selv, sier han.

Klar for konkurranse 

At han legger seg ut med giganten Visma som står bak blant annet Tripletex og Power Office, tar han med full ro. Gründeren er snarere stor fan av og blir motivert av tanken på en real kamp.

– Jeg utfordrer Visma til å ta opp kampen, sier han engasjert.

Som tidligere skiidrettsutøver sammenligner han det med å gå på ski for Norge: konkurransen hjemme gjør deg rå når du møter verden. 

 – Tenk om Norge kunne fått til noe lignende innen regnskapssoftware. Et superoppgjør mellom oss, som startup-alternativ, og Visma, med bunnløse lommer og enormt distribusjonsnettverk.

– Man trenger konkurranse for å lage gode produkter, understreker han. 

Kunder, cash og team

Selv om Sanna fortsatt er i tidlig fase, har Reistad altså allerede rukket å samle både kapital, kunder og et solid kjerneteam. 

I høst hentet selskapet 12 millioner kroner fra blant annet Sondo og britiske Tiny VC. Pengene har gått til å ansette både regnskapsførere og produktutviklere fra selskaper som Cognite og BDO.

– En ting jeg satte utrolig pris på i Celsia, var alle de bra folka. Startup er et maraton, og det som stadig gjør det fett å komme på kontoret en novemberdag i år 3 eller 7 er at man har kollegaer, som er gøy å jobbe med, som inspirerer og legger lista høyt. 

– Så nå har vi et kjerneteam bestående av folk jeg kjente eller kjente indirekte fra før, og som jeg er trygg på.

Gjennom høsten har han og teamet jobbet tett med en gruppe pilotkunder, hovedsakelig gründere med holdingselskaper, for å teste og finjustere tjenesten. Nesten alle i testgruppen ble værende som betalende kunder, forteller Reistad. 

Det gjør at Sanna har over 50 holdingselskaper på kundelisten før lansering – inkludert profiler som Martin Schütt, Fredrik Thomassen og Karen Dolva.

– Vi lanserer ikke fra scratch, men med et produkt som allerede har ARR (årlige gjentagende inntekter) på noen hundre tusen, sier Reistad. 

Selge først, bygge etterpå

Reistad peker på én ting han tok med seg fra tiden i Cognite: å selge først og bygge etterpå. 

– Kundene kommer ikke til å merke at ikke alt er bygget ferdig ennå. Regnskapet blir gjort riktig og i tide, sier han, og forteller at de bruker regnskapsførere til alt teknologien ikke dekker ennå, slik at kundene alltid kan være trygge.

– Vi har allerede flere bunnsolide regnskapsførere ombord og har flere på vei inn. Å serve kundene på best mulig måte er første, andre og tredje prioritet, fortsetter Reistad.

Milliardmarked

Ifølge Reistad finnes det få steder i verden hvor rammevilkårene for å bygge et moderne regnskapsselskap er bedre enn akkurat her. Norge har noen av verdens mest avanserte rapporteringskrav – og alle selskaper, uansett størrelse, må rapportere inn via API-et til myndighetene.

– Det er unikt globalt. Det gjør at regnskap er mer digitalt her enn i andre land, og det legger til rette for utviklingen av teknologi som resten av verden snart vil trenge, sier han. 

Samtidig peker han på at regnskap er en uforholdmessig stor industri. 

– Det er få industrier hvor man kan bygge en «unicorn» ved bare å operere i Norge, men regnskap er unntaket. Se på aktører som Tripletex og Fiken – hadde de vært under ti år gamle, ville begge hatt unicorn-status i dag. 

Han mener de enorme verdiene i bransjen er et symptom på et problem.

– I tillegg til kostnadene til programvare jobber nesten 30.000 nordmenn i regnskap og revisjon. Det gjør dette til en industri verdt 40–50 milliarder kroner.

– Det tilsvarer faktisk en tredjedel av all selskapsskatt innkrevd i 2024. Det er enormt mye penger. Tenk om beløpet heller hadde vært en tiendedel?

Perfekt timing

Reistad peker på to konkrete mål: å nå én million euro i ARR så raskt som mulig, og å bevise at modellen fungerer også utenfor Norge.

– Første steg er kommersiell traction i Norge, andre steg er å lansere i minst ett annet land og se at det fungerer. Målet er at dette skal skje innen sommeren, sier han.

Timingen handler ikke bare om AI. Ifølge Reistad står regnskapsbransjen midt i en bemanningskrise. Færre utdanner seg til regnskapsførere, og en stor andel av dagens arbeidsstyrke nærmer seg pensjon.

– Halvparten forsvinner snart. Det er et kjempestort problem som må løses, sier han.

Han mener at teknologien Sanna bygger, gjør det mulig for regnskapsførere å jobbe med det de egentlig vil: rådgivning — ikke manuell punching av tall. 

– Egentlig burde alle regnskapsførere ønske dette velkommen, sier han.