Sbanken blir testbanken til DNB

Selv om Sbanken bedret sin score kraftig i EPSIs årlige kundetilfredshetsundersøkelse nylig, er banken fortsatt den nest minst populære banken i Norge, bare slått av morbanken DNB.

For å kunne komme tilbake til gamle nivåer mener Sbanken-sjefen Lars Hopland Nestås det er essensielt at man finner tilbake til det mer innovative og nysgjerrige DNA-et som kjennetegnet Sbanken før fusjonen.

– Vi har hatt et par år der den tekniske fusjonen av DNB og Sbanken har gitt oss et introvert fokus. Nå har vi fått en felles plattform i bunn med samme kjernesystem for fond og aksjer. Den legger grunnlaget for det vi ønsker å levere til kundene, sier Nestås.

Gode og mindre gode valg

Det siste leddet i det arbeidet var da DNBs sparekunder i vår ble flyttet over på Sbankens plattform.

– Et av de gode valgene vi tok i fusjonsprosessen var å beholde spareplattformen til Sbanken, et av de mindre gode var at vi prøvde å bygge en helt ny front på toppen, uten å ha tilstrekkelig tid til å få løst alt som både vi og kundene forventet at skulle være der, fortsetter Sbanken-sjefen.

BankShift møter Nestås og Gunnar Høivik, leder for sparing og investering i DNB, for å få vite mer om storbankens planer for å forbedre spare- og investeringsuniverset til kundene. Et univers som vokser. Sbanken-kundene får tilbudet direkte i mobilbanken, DNB-kundene i Spare-appen, og nå i vår ble Montrose by Carnegie lansert i Sverige som et «high end»-tilbud for kunder som vil ha enda litt mer enn hva Nordnet og Avanza kan tilby. 

Selv om den svenske satsingen vekker nysgjerrighet internt i DNB, tror ikke Nestås og Høivik at den vil påvirke de norske tjenestene med de første.

Skal bruke merkevarene på ulik måte

– Nå har vi to ulike merkevarer, da er smart å bruke den ene for å få testet ut nye tjenester på en raskere måte, sier Høivik.

– Klarer du å få til en god kundeinvolvering tidlig i utviklingsløpet, er det mye større sjanse for at du klarer å lage de rette tingene mye raskere. Vi har latt oss inspirere at et gammelt konsept kalt Sbanken Beta, men det blir ikke helt likt. Vi åpner opp for at dem som er interessert selv kan melde seg på for å få teste nye ting, sier Nestås.

– Er det ikke samme sak Bulder driver med, og som har bidratt til at Sparebanke Norge-konseptet er populært?

– Nja, nå tror jeg ikke det er så mye av det som jeg tenker at vi skal teste ut, som jeg har sett i Bulder ennå. Dette er jo noe mange holder på med, enkelt og greit fordi det er god metodikk. I Sbanken lot vi oss for mange år siden inspirere av Sonos, sier Nestås.

Kundene i Sbanken er mer aktive

– Hvorfor er det Sbanken som blir testbanken?

– Sparekundene i Sbanken var mer aktive, mer engasjerte og mer ivrige enn det vi generelt så i DNB. Våre trafikktall viste at fondssidene hos Sbanken hadde dobbelt så hyppige besøk per kunde som i DNB, sier Høivik.

Samtidig er det slik at Spare-appen til DNB er et større investeringsunivers, med flere og mer avanserte produkter og flere analyseverktøy. Ifølge Høivik handler det om at DNB etter hvert fikk en gruppe veldig førnøyde brukere med stor interesse for sparing og investeringer.

Nestås fremholder at DNBs større bredde har gjort at også Sbanken tilbyr flere fond, aksjehandel fra flere land samt ETF-er og ETP-er enn hva som var tilfelle før fusjonen.

Grunnpremisset, uansett om det gjelder Sbanken eller DNB, er at mobilbanken skal være den som får kundene i gang med sparing, så kan den som ønsker seg mer gå videre til Spare-appen.

Har fått ny digital rådgiver

Den siste nyheten fra DNB og Sbanken er en digital investeringsrådgiver som er lik for alle kunder. Den er godkjent av Finaut. Sbanken-kundene kunne ta den i bruk for drøyt en uke siden, mens DNB-kundene faktisk har hatt tilgang til den siden i sommer.

For den som vil prøve ut rådgiveren, er den foreløpig gratis. Etter hvert er planen å begynne å ta betalt for tjenesten, når den er komplettert med funksjonalitet for årlig gjennomgang og rebalansering av porteføljen, som ikke er på plass ennå. Prisen i Sbanken vil bli 0,2 prosent av investert beløp og kommer i tillegg til plattformshonorar og fondsavgifter.

– Det er et eksempel på den måten vi vil jobbe i Sbanken, komme i gang med en tjeneste som ikke er komplett og få feedback. For noen tjenester vil vi nok også ta betalt når vi kan gi kundene hva de ønsker, sier Nestås.

I likhet med andre slike tjenester, må den som vil få råd svare på en rekke spørsmål om beløp å investere, investeringshorisont, risikovillighet og så videre.

– Dette er jo en egentlig tjeneste for folk som ikke er så interesserte, som ikke har lyst til å bruke så mye tid på å velge fond, det skal bare funke, sier Høivik, mens han presenterer spørsmålene kundene må svare på.

– En viktig ting vi ønsker å avdekke er kundenes risikotoleranse, om de tør å sitte stille i båten når det stormer i markedene, legger han til.

Valg som overrasker

I snitt ender et investeringsråd med seks fond. Fondsforslagene har en klar tyngde mot indeksfond, særlig DNB-fond, men rådene består ikke utelukkende av det.

På et område har resultatene fra de rundt 35.000 kundene som så langt har testet rådgiveren overrasket. Det er flere som har valgt aktiv forvaltning med denne løsningen enn hva det er når folk plukker fond selv.

– Man skulle jo tro at dem som ber om investeringsråd på en slik måte, kanskje skulle være litt mer forsiktige. Men det er fortsatt «early days». Det kan være at de mest aktive er dem som har hatt lyst til å teste ut rådgiveren og at det har gitt en skeivhet i tallene, sier Høivik.

Drømmetjenesten

– Dere sier oppdateringene på nye tjenester vil bli hyppigere fremover. Hva er drømmetjenesten du vil lansere for Sbanken-kundene?

– Det er mye, og ikke alt jeg har tenkt å fortelle her. Men om vi ser litt lenger frem i tid, hadde det vært morsomt å kunne lansere en rådgiver som ser mer på helheten i privatøkonomien, som inkluderer boligen som er den aller største investeringen for de fleste nordmenn. Hva er rett hastighet på nedbetalingen av lånet? Er det smartere å la være å betale ned på lånet og i stedet investere pengene om jeg har en lang tidshorisont? Den typen helhetstenkning i den digitale rådgivningen er det egentlig ingen som har løst ennå, sier Nestås.