Sparebank i storbank-skvis totalrenoverer hovedkontoret: – Vi har tenkt å bli værende

I 162 år har Søgne og Greipstad Sparebank holdt til vest for Kristiansand, med hovedkontor på Tangvall i Søgne. Banken befinner seg i dag i småbankdivisjonen, med et samlet utlånsvolum på drøyt syv milliarder kroner, og tilhører Lokalbanksamarbeidet.

– Vi er veldig nære byen, men vi er ikke byen. Når byen vokser, trenger den mer plass til hus og næring. Vi sitter i omlandet, og det er her flere av de store boligfeltene er, på vestsiden av byen. Vevd inn i byen, men samtidig noe distinkt annet, oppsummerer Vidar Skaaland, administrerende banksjef.

Banken har vokst jevnt og trutt i mange år (se kvartalsresultater nederst i saken). Samtidig har de strukturelle endringene i bransjen slått ned med stor kraft i deres kjerneområde. De to største sparebankene i Norge, Sparebank 1 Sør-Norge og Sparebanken Norge (tidligere Sparebanken Sør), har tung tilstedeværelse i området.

Skaaland lar seg ikke affisere nevneverdig.

– Vi har noen andre forutsetninger enn mange andre sparebanker. Det er så mange vekstimpulser i vår nære geografi, sier han fra sitt midlertidige banksjefkontor.

Fra vinduet ser han ned på bankens hovedkontor, som for tiden totalrenoveres etter 40 års slitasje. Åpning av nyoppussede lokaler skal skje før jul.

– Vi er opptatt av det kjente og trygge, nære og tilgjengelige. Når vi nå bruker betydelige midler på å totalrenovere, signaliserer vi at vi har tenkt å bli værende.

Fusjonsspørsmålet

På andre siden av byen opererer en annen aktør i småbankdivisjonen og i Lokalbank-alliansen, Lillesands Sparebank. Det er en bank Søgne og Greipstad samarbeider tett med, blant annet gjennom felles eierskap i eiendomsmegleren Exbo Sørlandet, hvor også hardtsatsende Flekkefjord Sparebank kom inn i 2020. I Kristiansand finner vi også Spareskillingsbanken, som er omtrent dobbelt så stor som Søgne og Greipstad. Samtlige av disse tilhører Lokalbanksamarbeidet, som nylig inngikk en avtale som snart vil gi alle 16 medlemdsbanker en felles teknisk plattform via Tietoevry.

I lys av konkurransen fra de nevnte storbankene med røtter i området, tvinger dermed fusjonsspørsmålet seg frem. Skaaland svarer diplomatisk at dette selvsagt er et spørsmål på alle bankers styrebord for tiden, men legger til: 

– Vi er en del av en byregion med god underliggende befolkningsvekst, klart over snittet - og vestsiden av byen, hvor vi hører til, vokser mer enn snittet i Kristiansand. Det er et tilflyttingsområde med mye pendling.

– Du kan si at noen av de andre, mindre sparebankene gjerne har tømt sitt lokalmarked. Hvis du har 50-70 prosent markedsandel, er vekstpotensialet begrenset. Her har markedet vokst. Vi er sikkert den største banken i Søgne, men vi er ikke på 70 prosent. Så vi har mye å jobbe med. Vi trenger ikke å dra så mange andre plasser.

Fusjonsdriverne bommer

Videre viser Skaaland til et nylig innlegg av bankanalytiker Roy Tilley i Arctic Securities under Høstkonferansen til Bankenes Sikringsfond, hvor det ble pekt på følgende tre drivere for strukturell endring - en trend Tilley for øvrig mener vil fortsette, men i noe lavere tempo enn foregående år, blant annet grunnet det nye CRR3-regelverket:

• Skala og kostnader
• Kompetansetilgang
• Demografi

– Det er ikke så følsomt for oss. Langt ute på bygda kan det være en aldrende befolkning, for eksempel, men en del av disse driverne treffer ikke oss like hardt, sier Skaaland.

Han forteller at banken hadde en «tung strategiprosess» i 2022 og 2023, som konkluderte med at banken skulle fortsette på egen hånd.

– Men da måtte vi få opp veksten. Det første året tok vi godt i, noe Finanstilsynet påpekte. Men summert de siste tre årene er vi på rundt 30 prosent. Da kan vi bære litt mer kostnader, sier Skaaland.

Når det gjelder kompetansetilgang, viser han til Universitetet i Agder, lokalisert i Kristiansand, som viktig.

– Flinke nyutdannede er å få tak i, vi har tilgang på nyutdannede siviløkonomer, for eksempel. Men vi opplever også at vi er interessante for folk med bankerfaring.

Sparebanken Norge som produkt-garantist

Skaaland vil også snu på flisa og viser til Sparebanken Norges initiativ for å få etablert Frendegruppen, som rommer flere av produktselskapene til Søgne og Greipstad, inkludert Frende Forsikring, Brage Finans, Norne Securities og Verd Boligkreditt.

– Flere av disse blir ledet med myndig styrelederhånd fra en banksjef i Bergen. Sparebanken Norge er på mange vis en slags garantist for at dette vil være godt drevne selskaper som vi kan stole på. Andre inntekter har økt jevnt og trutt, og det er viktig å ha et godt produktspekter.

Tilgjengelighet som konkurransefordel

I andre kvartal leverte Søgne og Greipstad Sparebank et resultat etter skatt på 18,8 millioner kroner, litt bedre enn tilsvarende periode i fjor. Utlånsveksten de seneste 12 månedene var på 6,8 prosent, og egenkapitalavkastningen var litt ned, på 8,3 prosent (se flere tall i faktaboksen).

– Hvordan jobber banken med lønnsomhet nå som rentemarginen er under press?

– Vi har jobbet med å bli mer presentasjonsorienterte i måten vi tenker på. Ta inititiv ut, vise kompetansen, invitere oss selv til bedrifter og årsmøter. Være mer ute. Det oppfatter vi at treffer bra, og gir oss gode kunder, sier Skaaland, og sier at det blant annet har gitt god effekt på salg av forsikring.

Banken forventer ifølge kvartalsrapporten å opprettholde en god utlånsvekst gjennom året, ha god likviditet og tilfredsstillende soliditet.

– Folk tenker at Sørlandet er sol, sommer, og nærhet til sjøen. Men Søgne er så mye mer enn det, tenker vi. Det er en kvalitet ved dette stedet.

– Det er ikke langt til byen, så hvis man har en stor og tung bankenhet der, er det ikke urimelig å tenke at man velger å betjene kundene derfra. Men vi har fordelen av å være fysisk nær og tilgjengelig i både Søgne og Greipstad.