Sparebankene har tatt igjen de største: – Har gått fra å handle på rabatt mot DNB, til å handle på premie

Porteføljeforvalter Magnus Vie Sundal i Borea Asset Management har knust børsen siden han startet fondet Borea Nordisk Utbytte. Fondet er investert i nordiske finansaksjer, der norske banker også utgjør en god del.

Finansavisen publiserte en sak over de beste fondene i 2025, der nettopp Borea Nordisk Utbytte og Vie Sundal havnet på topp, med en avkastning på 45,8 prosent. Likevel kan forvalteren fortelle at Borea solgte seg noe ned i norske sparebanker på tampen av fjoråret. 

Til vanlig ligger sparebanker på rundt 20 og opp mot 40 prosent av fondet, mens det nå er på 19 prosent. Årsaken er prisingen på kort sikt.

– Ser man på de store bankene versus de mellomstore, og ser på pris mot inntjening, så ser man at noen av de mindre har vært på tilsvarende nivå som de store, med pris på 1,4 ganger bok. Da ser man at det er enkelte som er høyt priset, sier Vie Sundal til BankShift.

Han trekker eksempelvis Jæren Sparebank på 1,4, Rogaland Sparebank på 1,2 og Helgeland Sparebank på 1,2 frem som banker som har ligget litt høyt, og mener det er flere banker i enkelte regioner som har blitt priset for høyt.

Hele bransjen løftet

Vie Sundal ser at det har vært et tidevann som ikke bare har løftet de største bankene, men også de mellomstore og litt mindre. Og derfor lurer han på om ikke sparebankene nå er blitt litt dyre.

– Sparebankene har gått fra å handle på rabatt mot DNB, til å handle på premie mot DNB. Hele sektoren har løftet seg prismessig, men jeg tror ikke dette er en boble som kommer til å sprekke isolert sett, men relativt mot DNB, så kan DNB være priset noe lavt da. Sett mot sparebankene, kanskje grovt sett, 10 prosent for lavt, sier Vie Sundal.

Større potensial til samme pris

Den siste tiden har kursen på Oslo Børs gått noe ned for flere av de mellomstore bankene i Norge. Vie Sundal er spent på utviklingen og ser at mindre banker kan bruke potensiell vekst som argument, men selv mener han de større regionbankene som Sparebanken Norge, SB1 SMN eller SB1 Nord-Norge, har større mulighet for volumvekst og mer diversifisering, ofte da til en tilsvarende multippel.

– De store sparebankene er lettere å rettferdiggjøre verdsettelsen på enn de små, fordi stordriftsfordeler og kostnadspress påvirker små og store forskjellig. De store har stordriftsfordeler og mer diversifisering, som jeg tror blir viktig fremover, sier han, og peker på at tall fra tilsynet viser noe mer mislighold i trinn 3 for små og mellomstore banker.

– Summa summarum da, hvis du kan kjøpe to banker som er priset på samme multippel, pris/bok eller pris/inntjening, så foretrekker jeg en stor bank på grunn av en mer diversifisert portefølje, og ofte bedre langsiktig vekstpotensial. 

For et punkt for Vie Sundal er at de større bankene leverer bedre egenkapitalavkastning.

– Grovt sagt; hvis du antar 15 prosent avkastning på egenkapital kan du betale omtrent 1,5 ganger pris/bok. Ved 10 prosent avkastning kan du betale én gang. Jeg vil ikke betale 1,2 ganger pris/bok for noe som leverer åtte–ni prosent egenkapitalavkastning på sikt. Det gir ikke særlig god butikk for en investor.

Bank vs. Oslo Børs

Vie Sundal forteller at bankene i hans portefølje prises til mellom 1,4 og 1,5 ganger bok. Da har han en sterk vekt mot de største bankene. Han forteller at de middels store bankene handles til rundt 1,1-1,2, mens Oslo Børs generelt prises på omtrent 2 ganger bok i dag.

– Rabatten mellom børsen og bank har blitt mindre, men er fortsatt betydelig. Bakgrunnen for det er jo at bankene har gitt god avkastning over tid, sett mot Oslo Børs. Hvis man kjøper 100 kroner i bokført egenkapital på Oslo Børs, så koster aksjen cirka 200 kroner, mens en bank da koster 150. Ser man på historisk avkastning, så gir Oslo Børs omtrent 11,5 til 12 prosent på bokført egenkapital, mens bankene har gitt cirka 12 prosent. Så man betaler mindre for samme avkastning, sier Vie Sundal.

Historisk sett forteller Vie Sundal at forholdet mellom norske banker og Oslo Børs har ligget på 1,1 mot 1,7. Tall BankShift har fått innblikk i fra Borea Asset Management viser at gjennomsnittlig pris/bok siden 2002 til 2025 har vært 1,1 mot 1,75, mens avkastning på bokført egenkapital i samme periode kommer på henholdsvis 12 prosent mot 11,5 prosent, altså i favør bankene.

Fremtiden

Med lavere renter fra Norges Bank, og litt usikre tider, forventer også Vie Sundal at avkastningen i bankmarkedet vil gå ned. Porteføljeforvalteren forventer en egenkapitalavkastning fra bransjen på 13-14 prosent fremover.

– Spørsmålet er om markedet har priset egenkapitalbevisene på forventing om 14-15 prosent fremover. Hvis avkastningen blir noen prosentpoeng lavere, reagerer markedet ofte sterkt og overdriver i forhold til underliggende skuffelser. Jeg er imidlertid ikke bekymret for prisnivået. Det er litt høyt historisk sett, men ikke noe jeg vurderer som en boble eller noe slikt, sier Vie Sundal.

I januar har man også sett at markedet har korrigert seg noe. Vie Sundal peker på at de store sparebankene har falt med fem-seks prosent, og han ser at det er en mulighet for at større sparebanker kan gjøre det litt svakere enn børsen i noen måneder fremover for å gjenopprette forholdet mellom underliggende drift, egenkapital og pris. Derfor mener Vie Sundal det også kan være viktig å se på pris/inntjening, i stedenfor pris/bok.

– Sparebanken Norge og Sparebank 1 Nord-Norge kan for eksempel se dyre ut på pris/bok, men ser du på pris/inntjening kan bildet være annerledes. SB1 Nord-Norge ligger på rundt 10,9 ganger pris/inntjening, så de kan se billigere ut på pris/inntjening fordi banken genererer sterk inntjening, sier han.

God spredning

BankShift har sett på pris/bok på noen av de minste bankene i Norge på børs, og kommer frem til at disse ikke nødvendigvis er priset for høyt, som kan være tilfelle for de mellomstore sparebankene Vie Sundal snakker om. Under er en liten oversikt over pris/bok for norske banker.