Sparebankene samler seg om Kredittbanken: – Skulle ønske de ville samarbeide på samme plattform og tåle konkurranse

Onsdag morgen kom nyheten om at Lokalbank-samarbeidet (LBS) går inn på eiersiden i Kredittbanken. Dermed står 70 norske banker sammen om denne satsingen på forbrukerfinansiering.

Fintech-selskapet Horde formidler refinaniseringslån, samt gir en oversikt over gjeld, lån og abonnementer til brukerne sine slik at de skal få bedre kontroll på privatøkonomien.

– Mange banker vil ikke være på sammenligningsplattformer slik vi er, men leverer egne forbrukslån uten konkurranse, og det er uheldig. Vi skulle ønske de ville samarbeide på samme plattform og tåle konkurranse. Vi har dørene åpne, så de må gjerne ta kontakt med oss, sier Alf Gunnar Andersen, daglig leder i Horde, til BankShift når han får høre dagens nyheter.

Han mener konkurranse er en god ting generelt, men understreker samtidig at også hans selskap samarbeider med mange forskjellige banker.

Et forsøk på distansering

Andersen påpeker at denne typen samarbeid ikke er uvanlig, og trekker frem at ulike banker gjerne samarbeider på bilfinansiering og lignende. Eksempelvis har en rekke norske banker gått inn på eiersiden i finansierings- og leasingselskapet Brage Finans.

– Nå er det ikke nødvendigvis sparebankene som er mest aktive på forbruksgjeld. Vi har vært i dialog med sparebankene, og de er litt redde for merkevaren sin når det kommer til dette. Bruker de en tredjepart, føler de kanskje at de distanserer seg litt fra det. De prøver nok å validere det for seg selv på en eller annen måte. Jeg skal ikke si at det handler utelukkende om dette, men jeg tror det er en del av bildet, mener Andersen.

Han tror interessen for et slikt samarbeid også har noe med kapasitet å gjøre.

– De små bankene sliter kanskje med å sette opp egne risikomodeller for denne typen lån og ønsker seg til større plattformer.

Forbrukslån mer akseptert 

Andersen mener forbrukslån har blitt mer stuerent etter at Gjeldsregisteret kom, og etter at aktører som Horde kom på banen.

De nyeste tallene fra Gjeldsregisteret gir ham rett: Ifølge disse steg den samlede forbruksgjelden med gjennomsnittlig 0,3 milliarder månedlig gjennom 2025, og er nå på 177,3 milliarder kroner.

I desember vokste den med 1,1 milliarder kroner, som er en økning på 0,6 % fra november. Dette var fjerde måneden på rad med rekordhøy måling siden Gjeldsregisteret ble lansert i 2019.

– Vi gjør kun refinansiering, og det handler om vår misjon. Vi er med i Låneformidlernes Forening, og der har om lag 90 prosent refinansiering som hovedgeskjeft, sier Andersen. 

Han mener samtidig at forbrukslån absolutt har et sted i markedet.

– Det er kanskje ikke så kult å ha forbrukslån, men det kan man kanskje si om alle lån. Jeg tror likevel det er sunt med plattformer utenfor bankene også, konkluderer han.