Sto uten rettigheter – fikk likevel pappapermisjon av Eika: – Måtte lese det to ganger før jeg trodde på det

Eirik Justad er digital markedsfører i Eika og ble i vår pappa til en jente.

– Veien dit var lang – og til tider både krevende og uutholdelig, derfor føles det helt utrolig å endelig få være pappa hver dag. Jeg føler meg som en av verdens heldigste, sier Justad.

Han ble far gjennom surrogati, og han forteller at prosessen er kompleks og full av regelverk. Ikke minst kan lovene føre til vanskeligheter i arbeidslivet: selv om Justad har delansvar for babyen, har han ingen juridisk rett på pappapermisjon.

Likevel valgte Eika å gi ham det.

Juridiske begrensninger

I Norge kan ikke en ikke-biologisk forelder adoptere et barn født gjennom surrogati umiddelbart etter fødselen. Årsaken er at den som føder barnet alltid regnes som juridisk mor etter barneloven, og hun må først stå som forelder på papiret før foreldreskapet kan overføres.

For å etablere juridisk farskap kreves det enten adopsjon eller en egen overføringsprosess. Begge deler innebærer samtykke fra den juridiske moren og omfattende saksbehandling, noe som gjør at prosessen kan ta lang tid. 

For Justad betyr det at han må vente i flere år før han kan adoptere og bli juridisk far.

– Jeg kan forstå prinsippet, men virkeligheten er at familier ser veldig ulike ut. På papiret står det bare én forelder – men i hverdagen er vi to som skifter, trøster, synger og bærer. Det føles litt som å måtte søke om lov til å være den jeg allerede er: pappaen hennes.

Dette betyr at han i dag ikke kan gjøre ting som å bestille legetime eller pass til barnet.

– For barnet betyr det at hun offisielt bare har én forelder, selv om hun i virkeligheten har to. Og for meg er det vondt å vite at systemet ikke helt ser det båndet vi bygger fra dag én, sier Justad.

Permisjon uten rettigheter

Dette systemet gir ham da heller ikke rett på pappapermisjon, men arbeidsgiveren Eika valgte likevel å gi ham fri. Dette gjorde de ved å gi ham lønnet permisjon, da Justad ikke får dekket noe gjennom NAV.

– Jeg kjente på en enorm takknemlighet, fordi noen faktisk valgte å se situasjonen min og ikke bare regelverket. Jeg hadde kanskje håpet på et par uker, hvis alt klaffet – ikke fire måneder, som var det jeg fikk, sier Justad.

Han forteller at da Eika sa ja, føltes det som om de sa: «Vi ser deg. Du ER pappa.» Den anerkjennelsen gjorde ham både rørt og lettet.

– Jeg måtte faktisk lese det to ganger før jeg trodde på det. For meg handlet det ikke bare om permisjon, men om å bli bekreftet i rollen jeg allerede stod i: pappa.

Den viktigste tiden

– Hva betyr det for deg og datteren din å få være hjemme sammen den første, viktige tiden?

– Permisjon betyr tid – og tid er limet i tilknytningen. Tid til å være der når hun våkner gråtende og roer seg i armene mine, når hun strekker hendene mot meg og vet at jeg alltid er der. Dette er ikke øyeblikk man kan ta igjen senere, sier Justad, som gleder seg til å starte på permisjonen sin i høst.

– Jeg vet at disse ukene og månedene legger grunnlaget for hele vår relasjon. For barnet mitt betyr det å ha begge foreldrene sine til stede fra starten av livet.

Han mener Eika sendte et tydelig signal ved å velge å gå foran regelverket:

– For meg er signalet krystallklart: En pappa er en pappa. Samtidig er alle familier ulike – og det må være rom for å se hver situasjon for seg, presiserer Justad.

Han sier at Eika med denne avgjørelsen viser at mangfold ikke bare er et ord, men en praksis.

– De ser at familier er forskjellige, og de tør å ta individuelle vurderinger. Når en arbeidsgiver velger å se mennesket bak reglene, skaper det ikke bare stolthet og trygghet hos den ansatte – det bygger en kultur for åpenhet, tillit og lojalitet.

Behov for lovendring

Justad håper at andre banker vil være villige til å ta samme grep for andre i samme situasjon som ham selv.

– Er det nok med gode arbeidsgivere, eller må lovverket endres for at andre skal få samme mulighet?

– Vi trenger begge deler. Modige arbeidsgivere kan gjøre en enorm forskjell, men vi kan ikke være avhengige av velvilje alene. Lovverket må gi alle foreldre like rettigheter fra dag én – uansett hvordan familien er blitt til.

Han mener at foreldrepermisjon også handler om likestilling. Når noen holdes utenfor systemet, rammer det ikke bare den ene forelderen – men også barnet, familien og samfunnet rundt, mener han.

Justad påpeker at det i dag finnes mange måter å være familie på: gjennom surrogati, adopsjon, bonusfamilier, fosterhjem eller på tradisjonelt vis.

– Alle disse familiene fortjener like mye respekt og rettigheter.

Danmark som forbilde

I Danmark trådte en ny lov i kraft fra første januar 2025, som gjør at ikke-biologiske foreldre til barn født gjennom surrogati i utlandet kan bli anerkjent mye tidligere, uten alltid å måtte gå veien om adopsjon (Familieretshuset DK – ekstern lenke).

– Det viser at det går an å finne løsninger – og kanskje kan vi hente inspirasjon her hjemme også, sier Justad.

Han håper at han ved å fortelle sin historie, kan bidra til mer oppmerksomhet rundt dette.

– For jeg er ikke alene – det finnes mange familier i samme situasjon. Og kanskje kan vi en dag få et regelverk som ser alle familier for det de er.

BankShift har vært i kontakt med Eika for denne saken, men de ønsker ikke å kommentere på personalsaker av prinsipielle grunner. Eika er informert om intervjuet med Justad.