TAP
Taper nesten ingenting på utlån:
– Vi diskuterer om vi er for forsiktig
Aurskog Sparebank forsøker å være så tett på kundene som mulig – det fører til at banken tidlig får signaler om en kunde sliter, og kan hjelpe dem raskt.
Publisert
Aurskog Sparebank har over tid hatt forsvinnende lave tapsavsetninger. Banken som hadde et utlånsvolum på 21,3 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal, har i sum tapskostnad på 15,6 millioner kroner over de fem siste årene. Administrerende banksjef, Evy Ann Hagen, er godt fornøyd med det.
– Vi prøver å være så tett på kundene som mulig. Både i etableringsfasen og underveis. Da får vi et signal hvis en kunde ser at det begynner å skli ut. Vi har en ganske stor verktøykasse som vi kan bruke til å hjelpe til og tilrettelegge slik at kundene klarer seg gjennom tøffe perioder, sier Hagen.
– Kan tapene deres være for lave?
– Ja, vi diskuterer om vi er for forsiktig. Styret er fornøyde med at tapene ligger så lavt. Samtidig har vi ganske høy bransjekonsentrasjon, men ser vi på den indirekte eksponeringen er porteføljen mer diversifisert. Flere av våre kunder er blant annet underleverandører til andre store byggeprosjekter, dersom noen av de store prosjektene går over ende kan det også gå ut over våre kunder, svarer Hagen.
Banken hadde en bedriftsandel på 25,1 prosent ved utgangen av tredje kvartal i år. Finansdirektør Andreas Halvorsrud Glende poengterer at den bedriftsmarkedsandelen endres litt etter hvor mange prosjekter som igangsettes.
– At vi bruker betydelige ressurser på å følge opp kundene våre er ikke bare viktig for oss, det er viktig for kundene også og det er en del av vårt samfunnsoppdrag, sier Halvorsrud Glende.
Går inn i alliansepartnernes område
Aurskog Sparebank er blant landets største banker som aldri har fusjonert. En viktig vekstfaktor var at banken gikk inn i Jessheim da Gardermoen ble etablert. Banken har fortsatt hovedtyngden sin i Aurskog, men er nesten like stor i området rundt hovedflyplassen. Det siste året har banken åpnet tre nye kontorer i Gjøvik, Lillestrøm og Nannestad. På de to førstnevnte stedene er det alt andre Eika-banker til stede.
– Slik skal det være. Vi er gode alliansepartnere og gode konkurrenter. Alle de stedene der vi har etablert oss er det store banker som er markedsledere og det er hovedsakelig dem vi tar kunder fra, forklarer Hagen.
Hun poengterer at banken er forsiktig med antall ansatte når de åpner nye kontorer. På kontoret i Lillestrøm er det kun tre rådgivere, hvorav en investeringsrådgiver, som er ansatt.
– Vi begynner med det, så får vi se hvordan vi fortsetter, kommenterer Hagen.
– Er det en etterspørsel etter fysiske møter med sparerådgivere?
– Ja, vi opplever det, og det er kanskje en av de tingene Eika ikke får nok kreditt for. Vi er like gode som alle andre aktører i sparemarkedet og Aurskog Sparebank bidrar betydelig inn til Eika Kapitalforvaltning, svarer Hagen.
Utlån til unge kunder i obligasjonsrammeverket
Nylig annonserte Aurskog Sparebank et nytt obligasjonsrammeverk. I det nye rammeverket er det også tatt inn en sosial dimensjon, i tillegg til den grønne dimensjonen, der banken har tatt inn utlån til unge kunder som en del av det. Banken har ikke utstedt obligasjoner med det nye rammeverket.
– Å hjelpe unge inn på boligmarkedet er kanskje det bærekraftsarbeidet banken har drevet med lengst og som vi er flinkest på. Vi vil løfte det frem og synliggjøre det både internt og eksternt. Bærekraft handler om mye mer enn klima, sier kommunikasjons- og markedssjef, bærekraftsansvarlig i banken, Helene Enger Skjønnhaug.
Etter at USA fikk ny president på starten av året, har det vært en merkbar nedkjøling i bærekraftsarbeidet til bedrifter. I vår satt EU bremsene på for bærekraftsrapportering.
– Bærekraft er en del av vår identitet og selv om fokuset på bærekraft ikke er like stort som det var, så har det ikke stoppet opp og vi opplever fortsatt en stor interesse for bærekraft, forklarer Enger Skjønnhaug.
I dag har banken utstedt én grønn obligasjon på 400 millioner kroner. Halvorsrud Glende forklarer at bankens portefølje er stor nok til å utstede en ny grønn og sosial obligasjon, og at rammeverket er fint å ha i verktøykassen til behovet og interessen for den type obligasjoner er der.
– Er det investorer som er villige til å ta en lavere rente for obligasjoner med det nye rammeverket?
Det vet vi ikke, men vi vil være klare for det hvis investorene er interesserte, svarer Halvorsrud Glende.
