Tieto ser mot Europa etter å ha samlet bank-Norge: – Gir fordeler for norske banker

Tieto Banktech legger bak seg et år med mange seire. De sikret seg en avtale med bankene i Frendesamarbeidet, løste tvisten med Sparebank 1 Utvikling og signerte en ny, og utvidet avtalen med DNB om å overføre bankens innenlandske betalinger fra tidligere infrastruktur.

Dermed har kjernebankleverandøren nesten hele det norske bankmarkedet på kundelisten. Nå ser selskapet mot Europa, men det er ikke kjernebanksystemer de har tenkt å ta med seg til andre land.

– Vi har en sterk posisjon i Norden, men vi har også en sterk tilstedeværelse i andre land. Rundt 20 prosent av inntektene våre kommer utenfra Norden. Når vi satser i Europa, skal vi være veldig selektive med hvilke markeder og hvilke produkter vi skal ta til de markedene, forklarer administrerende direktør i Tieto Banktech, Mario Blazevic, til BankShift.

I Norge er Tieto Banktech nesten synonymt med kjernebanksystemer, men Blazevic forklarer at kun 24 prosent av selskapets inntekter kommer fra kjernebank, resten kommer fra tilknyttede tjenester som betaling, korttjenester, arbeid mot økonomisk kriminalitet, systemer for investering og lån. Det er disse systempakkene selskapet tar med seg ut av Norden i første omgang.

– Kjernene må ofte tilpasses reguleringene i bankens hjemland, som gjør dem mer kompliserte å levere og vedlikeholde. Systempakkene kan standardiseres for alle land og det gir fordeler for norske banker innen innovasjon og skalafordeler, sier Blazevic.

Kjøpte seg inn i Spania

I starten av året kjøpte Tieto de to spanske selskapene Openspring og Grupoontec som driver med teknologirådgivning og anti-hvitvaskingstjenester. Selskapene hadde blant annet Santander, Bankinter og Cecabank på kundelisten.

– Det er enklere å få en fot innenfor når vi har kunder i Spania, påpeker Blazevic.

Tidligere leder av Tieto Banktech og nåværende konsernsjef i selskapet lettet på sløret om planene for Den iberiske halvøy ovenfor BankShift for et år siden. Han mente at spanske banker er mer åpne for nytenking og teknisk innovasjon. Blazevic forklarer at oppkjøpet er i tråd med strategien som ble lagt den gangen. I tillegg peker han til Storbritannia som et satsingsområde. Selskapet har et lag som sitter i landet og har rundt 30 kunder.

– Vi har en del arbeid innen antisvindelarbeid der har vi unik erfaring på grunn av norske regulatoriske krav. Men det går også andre veien, vi oppdaterer systemene våre når vi oppdager nye bedragerimønstre i andre land. Det er en av fordelene med én standardisert løsning for alle, poengterer Blazevic.

Tieto har også gjennomført et stort prosjekt med nederlandske banker om minibankfornyelse og i fjor signerte de den første avtalen med en tysk bank om minibank-leveranse.

– Det er en del særtyske regler så det er litt krevende å gå inn i nye markeder, så vi er fornøyde med den signeringen, smiler Blazevic.

Dyrt med skreddersøm

Systemene til Tieto har over tid vært bygget for å levere én standardisert løsning til alle kunder. Blazevic forklarer at det handler om sikker migrering.

– Noen kunder spør om vi kan gjøre ting slik eller sånn, men da må vi si nei og forklare at standardløsningen er en metodikk som sørger for en trygg migrering. Det er nok av prosjekter som strander og vi har nesten en plettfri historikk med migreringer fordi vi har en standard metode, forklarer Blazevic.

I tillegg til migreringssikkerhet er oppdatering av standardiserte løsninger betydelig billigere enn de skreddersydde løsningene.

– Skreddersydde løsninger kan nok lønne seg på kort sikt. Men så kommer det regelendringer og det er dyrt å skulle oppgradere et og ett system. Over tid er det ikke bærekraftig og vi ser at selv store banker ser om det finnes løsninger de kan bruke fremfor å bygge løsningene selv. En annen utfordring med skreddersydde løsninger er at de nesten kan være utdatert før de er ferdig implementert, kommenterer Blazevic.

Beroliger kundene med kompetanse

De fleste norske banker kjøper kjernebanksystem og systempakker fra samme leverandør for å senke risikoen. Blazevic forklarer at Tieto beroliger bankene de leverer systempakker til, med garantier for at de vil sørge for at alt fungerer til enhver tid.

– Det er kanskje riktig å si at dette går på kompetanse. Vi har folk med kompetanse til å forstå kundenes verdikjeder og relevante regelverk, og vi har kompetansen til å tilpasse det vi leverer til kundene. Det er ikke bare en engangsjobb, det er et gjentagende arbeid vi påtar oss for kundene, sier Blazevic.

I tillegg er den nye skybaserte kodeplattformen Tieto bruker til å utvikle sine løsninger, bedre tilrettelagt for å bytte moduler i systemet. Selskapet jobber fortsatt med å migrere fra det gamle systemet på stormaskiner og Cobol-plattformen som krevde mer integrering mellom systemene. Blazevic forklarer at API-ene til det nye systemet gjør det lettere å integrere forskjellige moduler og systempakker.

– De nye API-ene er på et høyere nivå og gjør det lettere for oss å integrere våre systemer til andre kjerner og for kundene til å bygge egne løsninger på toppen, utdyper Blazevic.

Kontroll på underleverandører

I forbindelse med Grønland-konflikten uttrykket Finanstilsynet og Finans Norge bekymring for bankenes avhengighet av amerikansk teknologi som potensielt kunne kuttes. DNB, Nordea og Netcompany forklarte til BankShift at de hadde backup-løsningene klare. Konfliktnivået rundt Grønland har siden gått ned. Blazevic forklarer at etterlevelse og robusthet er viktig for Tieto.

– Vi har god kontroll på alle våre underleverandører og gjør gode analyser av hvilke leverandører som til enhver tid er formålstjenlig for oss. Utover det har vi god kommunikasjon med kundene våre og vi har stor åpenhet om hvilke leverandører vi bruker, sier Blazevic.

En annen konfliktsone som Tieto har måtte håndtere er Russlands angrep på Ukraina. Et lite lag fra kjernebankleverandøren satt i Ukraina, men ble flyttet til Polen før angrepet startet i februar 2022.