BEDRIFTSMARKED
Uforutsigbar finanspolitikk skaper uro: – Kundene spør seg om det er trygt å investere
Ekstraordinær arbeidsgiveravgift, økt utbytteskatt og formuesskattedebatt skaper usikkerhet i næringslivet, ifølge Nordea-topp Jon Brenden, som ønsker seg økt forutsigbarhet av valgvinnerne i høst.

ARENDAL: – Det vi ønsker oss av finanspolitikk fra den som vinner valget i høst, er forutsigbarhet. Vi ønsker å unngå at det plutselig dukker opp uventede tiltak fordi det mangler noen milliarder i statsbudsjettet.
Hjertesukket kommer fra Jon Brenden, leder for bedriftsmarked Norge i Nordea. Under Arendalsuka, dagen etter partilederdebatten, er han lei av uforutsigbar norsk finanspolitikk.
– I Nordeas bedriftsmarked opplever vi en viss uro hos kundene knyttet til forutsigbarheten i norsk politikk. Den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften, økt utbytteskatt og debatten om formuesskatt gjør at noen holder igjen og spør seg om det er trygt å investere, forteller han.
Et godt marked
Til tross for dette, er Brenden i hovedsak optimistisk for det norske bedriftsmarkedet.
– Da det virkelig var krise, var jeg tidlig ute og sa at jeg var betinget optimistisk med tanke på det jeg så hos våre kunder. Det mener jeg at jeg har fått rett i. Det har gått veldig bra, og mange har klart seg godt gjennom perioden, sier han.
Han understreker at Nordea vurderer Norge som et godt marked, til tross for uforutsigbarheten i politikken.
– Vi mener det er stort potensial for vekst i Norge. Vi har en rik stat, et godt sosialt sikkerhetsnett og et bankmarked som generelt har hatt lave tap. Det er et trygt land å drive bank i.
Han legger til at oppkjøpet av SG Finans, som ble slått sammen med Nordea Finans i 2020, er et ledd i ambisjonen om å vokse videre i landet.
– Selv om vi er Norges nest største bank, er gapet opp til den største fortsatt betydelig, påpeker han.
Norge mot verden
Brenden sier at Nordea opplever svært lave utlånstap i hans norske bedriftsmarkedsportefølje, ikke ulikt slik det står til i Nordeas øvrige porteføljer i Norden.
– Norden generelt er trygt og stabilt. Økonomiene utvikler seg litt ulikt: Sverige har hatt god vekst, Danmark har noe lavere vekstforventninger, og Finland er ganske stabilt.
– Hvordan merkes det på investeringsviljen i Danmark?
– Vi er et speilbilde av det som skjer nasjonalt. Er det mindre vekst, blir det mindre vekst også hos bankene. Du kan ta markedsandeler, men stort sett følger vi markedet. Fordelen for oss er at vi har fire ben å stå på – fire markeder som utvikler seg litt ulikt, sier han.
Brenden legger til at den store forskjellen blandt landene nå, er rentenivået.
– I Sverige ligger den på 2,25 prosent, mens vi har 4,25 prosent i Norge. Det merker kundene, men de har håndtert det bra ved å kutte kostnader eller øke prisene.
– Hvordan ser du på den amerikanske tollpolitikken og mulig påvirkning på norsk næringsliv?
– Våre makroøkonomer er mindre pessimistiske enn enkelte andre, sier Brenden.
Han påpeker at Norsk næringsliv er heldig som har råvarer som fisk og metaller som vil være viktige fremover. Norge eksporterer heller ikke så mye til USA.
– På kort sikt tror jeg ikke dette blir avgjørende, men på lang sikt er det viktigere enn noen sinne at Norge jobber for å utvikle nye næringer etter oljen.