Vergesaken: Banknæringen og staten skylder på hverandre 

Personer med verge har 24,6 milliarder kroner stående i norske banker og Dagens Næringsliv har nylig kunnet avsløre at svært mange personer med verger inntil nylig har fått meget ugunstige rentebetingelser av bankene.

Diskrimineringsnemnda slo i sommer fast at staten brøt loven da personer med verge ikke fikk beskjed om renteendringer på egne bankinnskudd. 

Nå kan Dagens Næringsliv vise at Finans Norge i årevis drev aktiv lobbyvirksomhet for å slippe direkte varsling til vergene. Staten og banknæringen peker på hverandre i spørsmålet om hvem som har ansvaret for å gi verger beskjed om rentebetingelser.

Uenighet mellom partene

I 2014 fastslo staten i et brev at personer med verge skal regnes som bankkunder, og dermed ha krav på varsel ved renteendringer.

Banknæringen protesterte kraftig. Finans Norge mente bankene ikke skulle varsle direkte, men sende informasjon til staten, som igjen skulle formidle varsel gjennom vergemålsportalen. 

Staten avviste å overta plikten. I 2016 svarte Statens sivilrettsforvaltning at det var «opp til bankene selv» å vurdere om varsling via portalen oppfylte lovkravene.

Siden 2016 har SRF ikke sendt nye brev til bankene om varslingsplikt og diskrimineringsnemnda konkluderte i år med at staten ikke har fulgt opp ansvaret sitt. 

Ulik praksis

Bankene håndterer varsel ulikt. Noen sender meldinger direkte til verger, mens andre kun oppdaterer portalen.

Finans Norge opplyser at portalen ble laget for å forenkle kommunikasjonen mellom staten og vergene.

– At dette nå synes ikke å ha fungert ti år etter, er nytt for oss, sier kommunikasjonsdirektør Tom Staavi.