BANKRAN: BILDESPESIAL
Vi ble med ned i kjelleren til DNB for å inspisere bankens gamle arsenal
DNBs sikkerhetsdirektør forteller om utviklingen i bankens sikkerhetsarbeid de siste tiårene, og forklarer hvorfor det ikke lenger er noen vits i å rope «Dette er et ran!» i en bank. Se bildene fra bankens hemmelige kjellerhvelv!

Torgeir von Essen, administrerende sikkerhetsdirektør i DNB, forteller hvordan sikkerhetsarbeidet i Norges største bank har endret seg dramatisk de siste årene. Fra en tid med væpnede kasserere og hyppige ran er DNB nå i en ny tidsalder, hvor også trusselbildet ser helt annerledes ut.

Von Essen kan fortelle at om noen hadde løpt inn i en av DNBs filialer og ropt «Dette er et ran!» i dag, ville vedkommende først blitt skuffet over at det knapt var kontanter i lokalet.
I tillegg har mange av DNBs lokasjoner vektere, og selv om de ansatte ikke har en alarmknapp under pulten slik man ser på film, har de «andre effektive måter å varsle politiet på».
Et klassisk bankran er dermed ikke så aktuelt lengre. Svindel og annen økonomisk kirminalitet har de siste årene økt voldsomt i omfang, og er på mange måter det nye bankranet, mener von Essen.
Se bildekarusell av våpnene i DNB, lenger ned i saken!
Preget
– Det siste fysiske bankranet vi opplevde i DNB var i 2011, forteller von Essen til BankShift.
Dette var et ran ved DNB NOR sin filial i Drøbak. Her truet en utenlandsk mann i finlandshette til seg omtrent 50.000 kroner. Han var bevæpnet og flyktet til fots. Før dette hadde han forsøkt å rane DNB NOR sin filial i Vestby. Han ble tatt av politiet etter to timer.
Dette ranet markerte slutten på en æra for DNB, men von Essen forteller at mange ansatte fortsatt husker dette godt.
– De menneskene som opplevde disse ranene – både på bank- og postkontorer, kiosker og butikker – bærer fortsatt preg av det. Det er viktig å huske på at selv om vi ikke har de fysiske truslene fra ran på samme måte som før, så sitter mange ansatte fortsatt med en sterk uro når det gjelder potensielt truende situasjoner, sier von Essen.
Sikkerhet og tilgjengelighet
– Fysisk sikkerhet i DNB har gjennomgått betydelige endringer de siste årene, og vi har beveget oss bort fra de mer tradisjonelle sikkerhetsbarrierene, forklarer von Essen.
Han forteller at banken tidligere hadde flere fysiske hindringer, særlig for å sikre tilgangen til kontanter. Nå fokuserer de mer på å balansere sikkerhet med tilgjengelighet for kundene.
– Vi forsøker å beskytte de ansatte og lokalene uten å skape en atmosfære som virker avskrekkende eller truende på kundene, sier han.
For å ta et eksempel på denne avveiningen, forteller von Essen om et bankkontor som hadde opplevd to ran på kort tid. Banken installerte en sluse ved inngangen, men dette var kanskje ikke den beste løsningen for alle.
– Det ble veldig omstendelig for kundene, som opplevde at besøket ble tungvint og kanskje litt skremmende: «Oi, er det virkelig så farlig å gå til banken?» Og så kan det hende de velger å gå til et annet kontor, forklarer han.
Nye virkemidler
Adgangskontrollen er også en del av den fysiske sikkerheten som har utviklet seg betydelig.
– I bankverdenen har vi hatt slike kontrollordninger i hundrevis av år. Tidligere ble ukjente besøkende spurt hva de hadde på kontoret å gjøre. Videre har det alltid vært noen form for barriere, forteller von Essen.
Nå har adgangskontrollen fått mer moderne løsninger, med bruk av kunstig intelligens, veioovervåkning og digitale adgangskort.
– Folk følger med på dette hele døgnet, med alarmering og deteksjon. Det hadde man ikke i gamle dager.
Lojale ansatte sikrer banken
von Essen forteller at det ofte er forvirring rundt det som kalles personellsikkerhet, som mange forveksler med fysisk sikkerhet.
– Personellsikkerhet er helhetlig håndtering av risikoen for at personell med legitim tilgang til virksomhetens verdier påfører virksomheten skade eller tap, forteller han.
Han forklarer at personellsikkerhet handler om mer enn bare å sørge for sikkerhetstiltak rundt ansatte. Det handler mer om omsorg, der DNB arbeider ut fra et prinsipp om gjensidig lojalitet:
– Vi forventer at ansatte er lojale overfor DNB, samtidig som vi har en tydelig forpliktelse til å utvise omsorg for deres trivsel og trygghet. På denne måten blir personellsikkerhet en slags beskyttelsesbarriere, og det gir en viss trygghet at vi kan fange opp bekymringer på et tidlig stadium, forteller han.
Lojale ansatte er alfa og omega i en bank, og dette har DNB fått kjenne på den siste tiden. Nylig ble det kjent at en ansatt i DNB er siktet for grovt underslag på 9,5 millioner kroner.
Dette er ikke første gang det er utro tjenere i DNB, og i november kom det frem at Økokrim undersøker minst syv tilfeller hvor bankansatte har samarbeidet med kriminelle.
Manipulering
Sosial manipulering er aktuelt på alle de tre sikkerhetsområdene fysisk -, digital -, og personellsikkerhet, ifølge von Essen.
– I flere tilfeller har vi sett at ansatte blir kontaktet av profiler på sosiale medier, som fremstår troverdige, men som er nøye konstruert for å bygge en tillitsrelasjon, sier han.
BankShift har tidligere omtalt hvordan seniorrådgiver Lars Magne Hovtun i Næringslivets Sikkerhetsråd ba andre være på vakt etter at han selv ble lurt av en bedrager på Linkedin.
Interiør og musikk
Selv om fysiske ran nesten har forsvunnet, har DNB sett en økning i andre typer problemer. I 2023 opplevde banken en økning i trusler, spesielt mot ansatte, noe som førte til en grundig risikovurdering av den fysiske sikkerheten på bankkontorene.
– Vi har i overkant av 50 bankkontorer og et stort antall meglerkontorer spredt over hele landet, og til tross for at mye kundekommunikasjon nå skjer digitalt, er de fysiske kontorene fortsatt viktige, sier von Essen.
Han forteller at banken nå fokuserer på alt fra innredning til belysning og interiør som kan bidra til å dempe konflikter og skape et vennlig miljø. DNB har også eksperimentert med bruk av musikk i banklokalene, men har siden gått bort fra dette.
Han kan også fortelle at DNB har overlatt all kontanthåndtering til vekterselskaper, og at de har solgt seg ut av alle minibanker.
Ned i kjelleren
Von Essen og en av de få vaktene som kjenner veien, tar BankShift ned i kjelleren, tre etasjer under bakken i Bjørvika. Her finnes nemlig flere safer, men de inneholder ikke lenger de pengesekkene man kanskje forestiller seg.
Isteden finner vi gamle pistoler som stammer tilbake til tiden da sikkerhetsavdelingen trente bankens ansatte på potensielle ransforsøk.
Kassererne i DNB hadde frem til 1977 våpen i skuffen sin, forteller von Essen.
I kjelleren finner vi tillegg gamle våpenkort for de ansatte i banken, og en oversikt over bankens skytterlag gjennom tidene.
De eneste pengene journalisten finner i Bjørvikas irrganger, er gamle mynter i en koffert hvor noen har skrevet NORGES BANK med sprittusj.