VALG 25
Vil reversere kursen for BSU og IPS
Arbeiderpartiet og Senterpartiet strammet inn BSU– og IPS-ordningene. Nå vil både Høyre og Fremskrittspartiet reverser innstrammingen.
Publisert
Sist oppdatert
Arbeiderpartiet-Senterpartiet regjeringen som overtok i 2021 har gjort innskrenkninger i både BSU og IPS-ordningene.
– Hvordan bør BSU og IPS se ut i fremtiden?
– Høyre ønsker å forbedre spareordningene BSU og IPS. For BSU vil vi både øke den årlige og den totale sparegrensen. I pensjonsforliket i 2024 fikk Høyre forhandlet inn at det årlige sparebeløpet i IPS 2026 skal heves til minst 25.000 kroner i året. Vi er mot innstrammingene som Støre-regjeringen har gjort, og vil øke beløpsgrensene ytterligere, svarer finanspolitisk talsperson i Høyre, Tina Bru.
IPS ordningen slik vi kjenner den i dag ble til under en Høyre-Fremskrittspartiet regjering i 2017. Da ordningen ble innført var grensen årlige sparebeløpet 40.000 kroner, mot 15.000 kroner i pensjonsordning som ble erstattet, det skrev DN.
Arbeiderpartiet-Senterpartiet regjeringen som overtok i 2021, reduserte årlig sparebeløp til 15.000 kroner. Ifølge Finans Norge førte det til en halvering av sparing i IPS fra 2022 til 23.
I fjor ble det inngått et pensjonsforlik mellom regjeringspartiene og Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne. I forliket ble partiene enige om at folk må jobbe lenger, men det årlig sparebeløp i IPS-ordningen ble også økt til 25.000 kroner, det skrev E24.
Arbeiderpartiet-Senterpartiet regjeringen kuttet også skattefradraget i BSU-ordningen fra 20 til 10 prosent fra 2023, det skrev Dine Penger.
Vil reversere egen regjeringspolitikk
Senterpartiet satt med finansministeren da BSU-ordningen ble innstrammet, nå ønsker partiet å reversere den Beslutningen. På spørsmålet om hvordan BSU og IPS bør se ut i fremtiden ved å sitere eget partiprogram der det står at partiet vil ha skattefritaket opp igjen på 20 prosent. I tillegg vil partiet øke maksgrensen for BSU fra dagens 27.500 kroner i året, til 50.000 kroner i året. De vil også øke den totale maksgrensen fra 300.000 kroner til 400.000 kroner. Dermed legger de seg på samme linje som Fremskrittspartiet.
– Vi vil øke både det årlige sparebeløpet og maksbeløpet i BSU. Vi ønsker å løfte årlig grense til 30.000 kroner og maks til 400.000 kroner, samt doble skattefradraget til 20 prosent, slik at flere velger å spare til egen pensjon, svarer finanspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi.
Finanspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.
Arbeiderpartiet svarer på spørsmålet ved å beskrive dagens situasjon. Kristelig Folkeparti vil beholde BSU-ordningen slik den er.
Vil skrote BSU
To partier ønsker å skrote hele BSU-ordningen.
– Venstre ønsker å avvikle BSU ordningen, og heller fjerne egenkapitalkravet for førstegangskjøpere av bolig, forklarer nestleder og finanspolitisk talsperson i Venstre, Sveinung Rotevatn.
Nestleder og finanspolitisk talsperson i Venstre.
Sosialistisk Venstreparti vil også avvikle BSU fordi partiet mener at ordningen er urettferdig.
Rødt har støttet innskrenkingene i BSU-ordningen fordi partiet mener at ordningen hovedsakelig gir skattefordeler til unge som har foreldre med mulighet til å bidra.
– Vi mener andre tiltak er viktigere for å hjelpe unge inn på boligmarkedet, som å styrke Husbankens lånerammer for å bygge flere ikke-kommersielle boliger, flytte dokumentavgiften fra kjøper til selger, og gjøre avgiften progressiv, svarer partileder i Rødt, Marie Sneve Martinussen.
Partileder i Rødt.
Dragkamp om IPS-ordningen
Fremskrittspartiet vil øke fradragsrammen for IPS-ordningen og gjøre ordningen mer fleksibel. Kristelig Folkeparti vil styrke ordningen uten å være konkrete på hvordan.
– Venstre ønsker å styrke IPS og heve det årlige maksimale beløpet for skattefradrag fra 15.000 til 40.000 kroner, svarer nestleder og finanspolitisk talsperson i Venstre, Sveinung Rotevatn.
Rødt forklare at partiet heller vil bruke penger på å styrke Folketrygden og heve minstepensjonene framfor å gi skattelette til privat pensjonssparing. Sosialistisk Venstreparti forklarer at de er skeptiske til IPS-ordningen, men den var en del av pensjonsforliket.
– Vi mener det viktigste er løsninger som treffer alle og som ikke gjør at folks pensjon ikke er avhengig av individuell sparing, svarer partileder i Rødt, Marie Sneve Martinussen.
Senterpartiet svarer ikke på hvordan IPS-ordningen bør se ut og nevner det ikke i partiprogrammet sitt for neste stortingsperiode. Miljøpartiet De Grønne har som eneste parti ikke tatt stilling til verken IPS eller BSU-ordningen.
– Generelt er vi for lavere skattlegging av folks inntekt fremfor subsidieringen av sparing og opphopning av statiske verdier. Når det gjelder boligmarkedet er det systematiske utfordringer vi må ta grep i rundt skattefordeler for boliger for å gi flere tilgang til boligmarkedet enn i dag. Dagens nivåer bør uansett ikke økes for disse ordningene, svarer finanspolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Heiberg.
Finanspolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne.
