VEKST
Vokser i stort tempo: – Vi hadde ikke klart det uten veksthusene
Veksthus er det nye finanshuset, mener administrerende banksjef i Trøgstad Sparebank. Konseptet har ført til at banken har vokst 15,7 prosent det siste året.
Publisert
Sist oppdatert
Trøgstad Sparebank har satt seg som mål å doble foreningskapitalen på fire år. Det skal banken få til gjennom veksthus. Administrerende banksjef, Lars Andrè Dingstad-Eriksen, forklarer at det er et steg videre fra finanshus.
– Vi samler komplementerende kompetanse under et tak. Bank, regnskap, revisjon, jus, eiendomsmegling, næringsmegling, eiendomsselskper, mediebyråer med mer, en one-stop-shop for kundene våre og det gir god vekst for alle som er i veksthusene, forklarer Dingstad-Eriksen.
Da målet ble satt i 2024 var foreningskapitalen på 5,3 milliarder kroner. Dingstad-Eriksen mener at det skal gå fint å nå målet om 10 milliarder innen utgangen av 2027. Banken leverer en 12 måneders utlånsvekst som er høy uansett hvem man sammenligner den med. Se nøkkeltall fra kvartalet i bunnen av artikkelen.
– Vi hadde ikke klart det uten veksthusene. Der har vi satt sammen folk som ønsker å jobbe sammen og setter krav til at de blant annet spiser matpakken sammen og samles i kjernen. Da får vi det samspillet som kan skapes i et veksthus. Man skal ikke undervurdere hvor viktig det sosiale er, derfor har vi en veksthusleder i hvert veksthus som arrangerer sosiale ting og sørger for at det fungerer, sier Dingstad-Eriksen.
Banken åpnet sitt første veksthus i Askim i 2022, deretter i Ski i 2024 og har akkurat konvertert kontorene i Trøgstad og Fetsund.
Investerer i lokalsamfunnet
Da banken åpnet veksthuset i Askim hadde banken to ansatte, i dag er det opp mot 80 personer som er tilknyttet Veksthuset Askim.
– Vi så at det var et behov for slike veksthus og at det var noe næringslivet ville ha. At vi ligger til rette for det er en investering i lokalsamfunnet. Det er mange flinke folk som pendler til Oslo som like godt kunne jobbet i lokalsamfunnene sine og det legger vi til rette for med veksthusene, sier Dingstad-Eriksen.
Banken bestemte seg for å vokse fordi det var mulig for dem å gjøre det gjennom veksthuskonseptet.
– Ofte er det et problem for mindre banker å få tak i rett kompetanse, men vi ser at gjennom veksthusene så får både vi og de andre selskapene tilgang på den kompetansen som det er behov for. I tillegg er vi i et område med befolkningsvekst og vi har fått god effekt av kapitallettelsene. Da bestemte styret at vi skulle investere den kapitalen i lokalsamfunnene, påpeker Dingstad-Eriksen.
Banken er heleid av grunnfondet.
Forsiktig med bedriftsutlån
Banken har hatt en tosifret utlånsvekst i både privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Men de har vært forsiktige med sistnevnte da de etablerte seg i Ski.
– Hvordan håndterer dere risikoen med bedriftsutlån utenfor området dere er kjent i?
– Hoveddelen av bedriftsutlånene er i primærområdet vårt i Indre Østfold, men vi begynner å bli kjent i Nordre Follo og vi har god kompetanse på landbruk, så vi kommer nok til å satse tyngre på bedriftsutlån fremover, svarer Dingstad-Eriksen.
– Hvilken effekt har det for privatkunder at dere har veksthus?
– Selv om veksthusene er innrettet mot næringslivet, så trenger også privatkunder tjenestene som tilbys i veksthusene. I tillegg så er jo alle bedriftskunder også potensielle privatkunder, og de har ansatte som igjen har familie og venner. Veksthuset er starten på en positiv spiral, smiler Dingstad-Eriksen.
Må ikke bli for stor
På det året banken har vært til stede i Ski i Nordre Follo, så har veksthuset vokst seg ut av lokalene sine.
– Hvor mange kan man være i et veksthus?
– Veksthuset i Askim er størst med rundt 80 ansatte, da begynner det å bli stort. Blir vi større enn rundt hundre personer, så kommer vi til å miste det samspillet som vi er helt avhengig av. Og da blir vi bare et kontorfellesskap, det må vi unngå, forklarer Dingstad-Eriksen.
I veksthusene er det flere selskaper som utfører det samme, blant annet Eika regnskap og BDO. Selskaper med juridisk kompetanse er det også flere av.
– Vi har snakket om det flere ganger og kommet frem til at det er bedre å sitte under ett tak. Da kan vi samarbeide der vi kan og konkurrere der vi må, sier Dingstad-Eriksen.
– Ville dere invitert inn en annen bank i et slikt veksthus?
– Det er nok et sårt tema om vi ville gjort det, smiler Dingstad-Eriksen og fortsetter:
– Vi ville kanskje gjort det dersom det var en bank som tilbyr noe helt annet enn det vi tilbyr. De selskapene fra samme bransje, som er i veksthusene, har noe overlapp. Men de har også egne felter de jobber med. Å skulle ta inn en bank som er helt lik oss, ville være rart.
Ingen planer om flere veksthus
Banken har vurdert om de burde bytte navn, men har kommet frem til at det er veksthuset som er det fremoverlente og nye, mens Trøgstad Sparebank representerer det tradisjonelle og trygge. Men det er foreløpig ingen planer om å etablere flere veksthus.
– Ideen har slått an, er dere redd for at andre banker etablerer veksthus på steder før dere eventuelt kommer der?
– Nei, det er slik at de fleste ønsker å finne opp kruttet på nytt. Og selv om de skulle gjøre det, så vil det være kopier av det vi gjør, svarer Dingstad-Eriksen.
– Det er ingen andre som vokser på denne måten. Hva vil du si til dem som mener at fire sparebanker er nok i Norge?
– Jeg tror det er viktig med banker på alle nivå. De store bankene er lokomotiver i den norske banksektoren, mens vi litt mindre banker fyller et behov i lokalmiljøet. Det fører til en bedre konkurranse og det er klart at det er flere ideer blant 80 banker enn det ville vært blant fire, avslutter Dingstad-Eriksen.
