DNB bygger nytt kjernebank­system: – Det handler like mye om å forandre kulturen

DNB er den eneste norske banken som har utviklet og drifter eget kjernebanksystem. De har driftet på stormaskiner, men nå jobber banken med en modernisering som innebærer at kjernebanksystemet skal over på skytjenester.

– Stormaskiner har vært gode og driftssikre. De har tjent oss godt og kommer til å gjøre det i noen år til. Hovedutfordringen med dem er at det begynner å bli få som har kompetansen til å utvikle og vedlikeholde dem, forklarer divisjonsdirektør for bank og betalingstjenester i DNB, Arne Damvin.

Kjernebanksystemet som DNB bruker i dag har sine røtter fra IDA. Systemet var et samarbeid mellom tre store forretningsbanker (se faktaboks lenger ned i teksten). Damvin i DNB forklarer at banken forlot samarbeidet rundt 1990. Konserndirektør for teknologitjenester i DNB, Maria Ervik Løvold, påpeker at DNB har behov for å skreddersy kjernebanksystemet til sin egen virksomhet.

– DNB har større kunder og mer komplekse transaksjoner enn de andre bankene. Derfor vil det ikke være like effektivt for oss å være med i et kjernebankfellesskap med de andre bankene i Norge, sier Ervik Løvold.

DNB tror at utskiftingen av alle systemene vil ta opp mot ti år.

Tenker helt nytt

Nå som DNB skal over på et nytt kjernebanksystem, så er det ifølge Damvin to veier. Enten kopiere over det man har av gamle systemer eller bygge alt på nytt fra grunnen.

– Vi har valgt å starte fra scratch. Vårt gamle system består av rundt 35 millioner kodelinjer og implementerer prosesser slik de var den gang de var nye. Når vi nå lager et nytt kjernebanksystem, så skal vi bygge et system som kan fungere i mange ti år. Det betyr nye måter å gjøre ting på og nye prosesser. Å bytte kjernebanksystem handler like mye om å forandre kulturen i DNB, det er en av grunnene til at det tar en del tid, utdyper Damvin.

Det jobber rundt 650 personer med utvikling og drift av kjernebanksystemet i DNB. Til sammen er det rund 2000 ansatte som jobber med IT. Ervik Løvold mener at det er en fordel at utviklingsmiljøet sitter så nærme de som jobber ut mot kundene.

– De har mer ideer og ønsker enn det vi klarer å utvikle, så vi får litt kjeft vi også, ler Ervik Løvold, før hun fortsetter.

– Men at de har ideer og så raskt kan gi oss tilbakemelding gjør oss bedre i stand til å bygge gode løsninger både for oss og for kundene, sier Ervik Løvold.

Kommer til å kjøpe flere tjenester

Selv om DNB utvikler sin egen kjerne, så forklarer Ervik Løvold at de også kommer til å kjøpe flere tjenester fremover.

– Det gjør oss mer fleksible og gir oss muligheten til å hente andre løsninger som alt er utviklet, sier Ervik Løvold.

Damvin forklarer at det nye systemet blir bygget så modulært som mulig, slik at DNB skal ha muligheten til å integrere løsninger fra tredjepartsaktører, hvis det blir behov for det.

– Andre banker på vår størrelse ut i Europa står ovenfor samme utfordringer som vi gjør og det er utviklet noen gode løsninger for en del av utfordringene. Vi vil nok ha vår egen kjerne, men vi kommer også til å kjøpe flere tjenester fra andre aktører, sier Damvin.

Tietoevry levere for eksempel korttjenester til DNB.

Deler av skytjenesten i Norge

Å gå over til skytjenesten, betyr i praksis at man lagrer data på en ekstern server. DNB har valgt å ha deler av dataene sine i Norge og deler utenfor.

– Grunnen til at vi har deler av dataen i Norge er både fordi det er sensitive opplysninger, men også for at det skal gå raskere å jobbe med dataene. Slik vi ser det så er det ingen lovbestemmelser som tilsier av vi må ha dataene i Norge, påpeker Damvin.

– Hvorfor lager dere ikke en egen skytjeneste?

– En av fordelene med skytjenestene er at vi kan skalere uten å ta hensyn til kapasitet. Hvis vi skulle levert egen skytjeneste, så måtte vi tenkt på skalerbarheten. Det er også vanskelig å konkurrere på pris med de store leverandørene av skytjenester, svarer Damvin.

Utvikler egne folk

Teknologiavdelingen til DNB er på konstant jakt etter talenter, både unge og eldre.

– Vi har et samarbeid med Universitetet i Oslo der vi får tak i mange gode kandidater som kan jobbe hos oss samtidig som de studerer. Teknologiavdelingen i DNB er blant landets største IT-bedrifter og det er et stort, internt arbeidsmarked der man har mulighet til å flytte seg innad, forklarer Ervik Løvold.

Men ikke alle som kommer inn er ferske fra universitetet.

– Den eldste jeg ansatte i fjor var 68 år gammel. Det er mange eldre som sitter på god kompetanse og vi tar gjerne imot dem, smiler Damvin.