FINSHIFT | ANALYSE

Klarna, ferdig, gå – nå kommer enda en abonnementbank

Svenskene legger til rette for å bli ytterligere en global utfordrer som vil ta over de daglige betalingene til kundene gjennom å lokke med medlemsfordeler og penger tilbake på alle kjøp – bortsett fra om du velger kjøp nå, betal senere.

Klarnas nye debetkort blir en sentral del også i satsingen på cashback. Uten det blir det ingen penger tilbake.
Publisert

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Klarna lanserer to nye abonnementstjenester, «Premium» og «Max», som skal koste henholdsvis 189 og 549 svenske kroner i måneden. Disse lanseres globalt i løpet av de kommende ukene.

De som velger å bli Klarna-abonnenter vil da få cashback på alle kontantkjøp de gjør med sitt betalingskort fra Klarna. Dermed blir det ikke noe cashback for kunder som velger det Klarna er mest kjent for.

– Vi synes ikke det er rett eller moralsk å gi cashback på den typen av kjøp. Vi vil ikke oppmuntre kunder til å ta opp unødvendig kreditt, sier Klarnas markedssjef David Sandström i et produktlanseringsintervju med svenske Dagens Industri.

Det er åpenbart at den svenske fintechgiganten jobber hardt med å endre bildet av et selskap som lokker folk til å shoppe over evne.

Tidligere i år hevdet Klarna at 30-40 prosent av alle betalinger som sluses gjennom Klarna gjør opp for hele beløpet på en gang.

I de to nye abonnementstjenestene inngår det også en rekke medlemsfordeler knyttet til reising, som fly, hotell og forsikring. Men også abonnement på Storytel og Viaplay, avisene New York Times, Vogue og Svenska Dagbladet, men også Classpass for trening og Headspace for mental helse.

Interessant nok har norske Spenn vært raskt ute og koblet seg på Klarna-satsingen, slik at cashbacken fra Klarna utbetales som Spenn for den som ønsker det.

Hvorfor er dette interessant? 

At Klarna lanserer både cashback og fordelsprogram kommer ikke som en overraskelse. Det er rett og slett en nødvendighet om selskapet skal lykkes i konkurransen om kundene.

Men hvem er det Klarna skal konkurrere med? Er det neobankene med Revolut i spissen, eller kredittkortsselskapene? 

David Sandström peker helt klart i retning kredittskortsselskapene.

– Jeg vil gjerne at vi tiltrekker oss nåværende American Express-kunder, noe jeg tror kommer til å skje fordi vi har en utrolig konkurransedyktig pakke. 

Det stemmer jo godt inn på dreiningen Klarna har gjort etter at Klarna Checkout ble solgt i fjor. Etter det har det strømmet på med meldinger om nye avtaler som alle har gått ut på at å gjøre betaling med Klarna tilgjengelig «everywhere, for everything, all the time». Med andre ord omtrent overalt der du kan bruke de store kortgigantene.

Samtidig er Visa neppe fienden i den fysiske verden. Klarna-kortet som omtales her, blir utstedt i samarbeid med Visa, og fungerer dermed i de fleste terminaler over hele verden.

Er abonnementstjenestene da en måte å svare på det gigantiske økosystemet Revolut er i ferd med å bygge, og som FinShift har skrevet en god del om den siste tiden? 

Det kan godt være. Sebastian Siemiatkowski har i flere omganger vært nesten like glad i å peke mot en fremtid med en håndfull globale forbrukerbanker, som Revoluts Nik Storonsky har vært.

Og da debetkort-samarbeidet med Visa ble lansert før sommeren, var David Sandström inne på nettopp dette.

– Et kort er jo bare en bit plast. Det man egentlig får, er tilgang til Klarnas økosystem. Jeg mener utviklingen går i retningen av at man kjøper inn seg i et finansielt operativsystem, omtrent som Windows eller Mac, når man skal velge hvor pengene skal plasseres, sa Sandström til Dagens Industri.

Og pekte i tillegg på Revolut, Paypal, og brasilianske Nubank, som hovedutfordrere i den konkurransen.

I tillegg finnes det en rekke aktører som kanskje ikke har de samme globale ambisjonene, men som fortsatt tilbyr både cashback og medlemsfordeler ved siden av vanlige banktjenester. For eksempel danske Lunar, tyske N26 eller britiske Monzo. 

Hva er konsekvensen? 

At listen over moderne banker (Klarna er jo faktisk bank), som utfordrer de tradisjonelle bankene bare blir lenger og lenger.

Og at konklusjonene i den ferske rapporten «Think twice – Kompass for konkurransekraft i nordisk finanssektor» (en annen gjenganger i FinShift den senere tid) bare blir viktigere og viktigere. Hvordan klarer bankene å holde på kundene når konkurrentene lokker med helt andre ting enn lav rente og fondsparing?

RELATERTE SAKER

→ Klarna utfordrer American Express (Dagens Industri)
→ Klarna lanserer cashback og abonnement: – En mulighet til å utfordre et gammelt system
→ Norske Spenn inngår partnerskap med Klarna
→ (+) – Banker som selv skal finne på noe nytt, er verken insentivert eller særlig gode på det
→ (FinShift) Bankrevolutsjonæren som norske banker burde frykte
→ (FinShift) Nå skal det bli mer debet enn kreditt fra Klarna
→ (FinShift) Klarna selger arvesølvet

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.