Hvor mye er et gjeldsbasert samtykke verdt?

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Å utvide det norske Gjeldsregisteret med sikret gjeld som boliglån og bilån har vært et ønske med bred støtte i lang tid.

Allerede i 2022 sendte Barne- og familiedepartementet ut et forslag om utvidelse på høring. Da stoppet det opp på grunn av Datatilsynets innvendinger om hensyn til personvernet.

Nå er forslaget sendt ut på ny med svarsfrist 3. juli. Denne gangen med en tilføyelse som fått flere aktører til å reagere. Regjeringen mener nemlig at kun banker og kredittinstitusjoner skal få tilgang til det nye utvidede gjeldsregisteret. Låneformidlere og fintech-selskaper som i dag kan hente ut informasjon fra gjeldsregisteret på vegne av privatpersoner, skal ikke lenger kunne kunne gjøre det.

Slikt samtykkebasert innsyn vil høringsforslaget helt enkelt forby med et tillegg i gjeldinformasjonsforskriftens § 6. «Gjeldsopplysninger kan ikke gjøres direkte tilgjengelig for låneformidlere eller andre på grunnlag av samtykke eller fullmakt fra den opplysningen gjelder.»

Alf Gunnar Andersen i Horde er en av dem som reager sterkt på at selskapet hans risikerer å ikke lenger kunne tilby refinansiering av dyr forbruksgjeld fra noen av de 13 bankene som Horde samarbeider med.

– Dette er ikke noe som har vært diskutert tidligere. Det kanskje mest absurde er at forslaget vil frata folk råderetten over egne data og hvem de skal kunne dele den – med en forskriftsendring. Det er imot regjeringens egen digitaliseringsstrategi og er faktisk et potensielt brudd på GDPR-regelverket og nettopp retten til kontroll over egne data, sier Andersen til BankShift.

Sindre Noss, markedsjef og medgründer av Hayon, selskapet bak boliglånsammenligningstjenesten Renteradar, er en annen som har vanskelig for å se at forslaget fra barne- og familiedepartementet skulle være i tråd med intensjonen i personverndirektivet GDPR om at folk eier sine egne data og skal ha rett til å dele den med hvem de ønsker.

– Mitt inntrykk er at myndighetene tar litt for lite hensyn til hva som er bra for forbrukerne. At forbrukeren får innsikt i sine egne opplysninger, og kan gi samtykke til å dele det med tjenester som kan hjelpe dem til en bedre økonomi, må jo være til stor fordel for samfunnet og dermed myndighetene som utformer regelverket, sier Noss.

Zen Finans er en tredje aktør. Selskapet har allerede levert et høringssvar. Der skriver selskapet: «Dette svekker både personvernet og kvaliteten på rådgivningen, og innebærer en sikkerhetsrisiko for kundene selv. Den foreslåtte begrensningen vil derfor ikke redusere informasjonsdelingen – den vil kun gjøre den mer sårbar.» Låneformidleren foreslår at finansagentforetak underlagt tilsyn bør gis tilgang til gjeldsinformasjon på lik linje med banker og kredittinstitusjoner, gitt at behandlingen skjer i samsvar med personvernregelverket.

Hvorfor er dette interessant? 

– Dette går rett inn i melkekua til bankene, sier Alf Gunnar Andersen om at boliglån nå kan bli en del av Gjeldsregisteret og at selskaper som eksempelvis Horde og Renteradar, kan få tilgang til informasjon som kan gjøre det enda enklere å tilby tjenester for å sammenligne boliglån enn hva det er i dag. 

Men leser man høringsnotatet til departementet og et svar fra barne- og familieminister Lene Vågslid på et skriftlig spørsmål på Stortinget fra Fremskrittspartiets Silje Hjemdal, ser det ut til at dette stikker dypere enn at bankene kan bli mer utfordret på boliglån.

Det ser mer ut til å handle om en prinsipiell motvilje mot at gjeldsinformasjon skal kunne brukes av kommersielle aktører for å tilby bedre lånebetingelser til nordmenn med dårlig økonomi. Og ettersom det er ordningen med samtykkebasert innsyn som sørger for å gjøre det mulig, så er det den som må stoppes.

«Som det også fremgår av høringsnotatet anser jeg allerede slike samtykkeordninger som problematiske også etter dagens regelverk», skriver Vågslid i sitt svar til Hjemdal. 

I svaret angir ministeren to hovedgrunner til at det er problematisk:

► Personvern. «Slik ordningen fungerer vil låneagenter og andre få flere opplysninger enn banker som innhenter opplysninger gjennom lovens ordning. Dette er svært uheldig med hensyn til personvernet,» skriver Vågslid.

► Markedsføring. Samtykkebasert innsyn er «vanskelig å forene med forbudet mot å bruke gjeldsopplysninger i markedsføringssammenheng», mener Vågslid.

I svaret legges det mest vekt på sistnevnte, og Vågslid påpeker at mange av selskapene som benytter seg av samtykkebasert innsyn også markedsfører og formidler forbrukskreditt. 

«Jeg vil understreke at jeg ser det som særlig uheldig dersom gjeldsregistrene, som er etablert for å motvirke gjeldsproblemer, blir brukt til å markedsføre forbrukskreditt. Slik bruk av gjeldsopplysninger er ikke bare utenfor lovens formål, men direkte formålsstridig,» heter det i svaret fra Vågslid.

En utfordring er at reglene rundt samtykkebasert innsyn innimellom blir litt motstridende. Om vi tar punktet med personvern over: det som skiller en bank som henter gjeldsdata uten samtykke og en tredjepart som henter den samme informasjonen med samtykke, er at banken ikke får vite hvem som står bak lånet.

Tanken er, slik FinShift forstår det, at man uten samtykke bare skal få informasjonen som trengs til et spesifikt formål (kredittvurdering) men ikke til andre formål (markedsføring).

Samtidig er GDPR-reglene veldig tydelige på at den som er registrert, har rett til å bruke og dele egne data med hvem de ønsker, så lenge det skjer med gyldig samtykke. Noe som innebærer at en person kan velge å gi sitt samtykke til at en låneformidler får innsyn i gjeldsdataene for å kunne ta frem et tilbud med bedre lånebetingelser. 

Til slutt har departementet endt opp i en spagat der man i høringsnotatet både sier at gjeldsinformasjonslovens § 1, Lovens formål skal utvides med en setning som avsluttes med «at forbrukere lettere kan skaffe seg oversikt over egen gjeldssituasjon», og en endring i gjeldinformasjonsforskriftens § 6, slik at den lyder «Gjeldsopplysninger kan ikke gjøres direkte tilgjengelig for låneformidlere eller andre på grunnlag av samtykke eller fullmakt fra den opplysningen gjelder.»

Med andre ord det skal legges til rette for at folk med problematisk privatøkonomi lettere skal få oversikt over den, men ikke at de skal kunne be om hjelp til å løse problemene.

Vil man være litt slem med barne- og familiedepartementet, fremstår det jo som at det mener at nordmenn som har dratt på seg så mye gjeld at de trenger hjelp med å skaffe seg bedre lånebetingelser, har vært såpass uansvarlige med privatøkonomien sin at de heller ikke bør ha rett til å avgjøre hvordan de skal få dele sine data. 

Hva er konsekvensen? 

Alf Gunnar Andersen går så langt at han mener Barne- og familiedepartementet er inne på en farlig vei, og at hele samtykkeprinsippet kan måtte skrotes hvis forslaget blir godkjent i Stortinget.

Så bastant vil ikke FinShift være, men det er utvilsomt noe rart med bristen på tillit til at folk kan gjøre rasjonelle egne valg.

Minister Vågslid skriver at det er særlig uheldig dersom gjeldsregistrene blir brukt til å markedsføre forbrukskreditt. Men om en privatperson velger å dele data med et selskap som prøver å finne et bedre lånetilbud (etter det FinShift kjenner til blir refinansieringslån bare gjennomført om betingelsene er bedre enn før), er det ikke å betrakte som markedsføring, slik FinShift ser det.

Med tanke på at høringsfristen er satt til 3. juli, taler det meste for at fremtiden til dette forslaget bestemmes av hvordan høstens valg ender. Med tanke på at representanter for både Høyre og Fremskrittspartiet har stilt kritiske spørsmål om forbudet mot samtykkebasert innsyn, er det vanskelig å tenke seg at den delen vil overleve et regjeringsskifte.

RELATERTE SAKER

→ (+) Fintech-profiler hardt ut mot forbudsforslag: – Vil frata folk råderetten over egne data
→ Ministeren vil skrote samtykkebasert innsyn: «Direkte formålsstridig»Høyre og FrP stiller spørsmål om gjeldsregisterforslag
→ Banker og kredittinstitusjoner kan få monopol på gjeldsdata: «Svekker både personvernet og kvaliteten»
→ Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren (med svar fra Lene Vågslid)

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.