DATADELING
Ministeren vil skrote samtykkebasert innsyn: «Direkte formålsstridig»
Låneagenter og fintech-selskaper risikerer å miste tilgang til gjeldsdata kundene selv ønsker å dele. I et skriftlig svar på Stortinget redegjør statsråd Lene Vågslid (Ap) for hvorfor.
Publisert
Sist oppdatert
I det bredt forankrede forslaget om å utvide gjeldsregisteret med informasjon om bolig- og billån, har Barne- og familiedepartementet lagt til et ønske om å forby såkalt samtykkebasert innsyn. Denne løsningen gir tredjeparter med konsesjon som eksempelvis låneformidler fra Finanstilsynet, men som ikke driver egen lånevirksomhet, tilgang til gjeldsdata – dersom kundene gir sitt eksplisitte samtykke til dette.
Aktører som nyter godt av dette er eksempelvis Zen Finans, Horde og Renteradar.
Forslaget viser blant annet til at slik data kan misbrukes til markedsføringsformål. Flere politikere har reagert på departementets grep, og Fremskrittspartiets Silje Hjemdal har stilt skriftlig spørsmål i Stortinget om saken.
Det har Barne- og familieminister Lene Vågslid besvart (ekstern lenke). Hun avviser blant annet at forslaget innebærer et forbud mot økonomiverktøy og økonomiapper: «Det som vurderes er om låneagenter og andre som ikke driver egen utlånsvirksomhet bør ha anledning til å få tilgang til gjeldsopplysninger gjennom samtykke fra forbruker,» skriver hun.
Det er flere grunner til at hun anser samtykkebasert innsyn i gjeldsdata som problematisk. Argumentasjonen er i hovedsak todelt:
- Personvern. «Slik ordningen fungerer vil låneagenter og andre få flere opplysninger enn banker som innhenter opplysninger gjennom lovens ordning. Dette er svært uheldig med hensyn til personvernet,» skriver Vågslid.
- Markedsføring. Samtykkebasert innsyn er «vanskelig å forene med forbudet mot å bruke gjeldsopplysninger i markedsføringssammenheng», mener Vågslid.
I svaret legges det mest vekt på sistnevnte, og hun påpeker at mange av selskapene som benytter seg av samtykkebasert innsyn også markedsfører og formidler forbrukeskreditt.
«Jeg vil understreke at jeg ser det som særlig uheldig dersom gjeldsregistrene, som er etablert for å motvirke gjeldsproblemer, blir brukt til å markedsføre forbrukskreditt. Slik bruk av gjeldsopplysninger er ikke bare utenfor lovens formål, men direkte formålsstridig,» heter det i svaret fra Vågslid.
LES OGSÅ:
