STRATEGI

DNB legger strategien for fremtidens boliglån: – Der bankene kommer til å skille seg ut i fremtiden, er laget på toppen

DNB hadde en utfordring med boliglånsveksten i fjor – nå legger banken en strategi for å bli landets råeste på boliglån.

Tone-Marie Wahlstrøm er direktør for divisjonen for fremtidens boliglånsdigitalisering i DNB.
Publisert Sist oppdatert

DNB la en ny strategi i fjor og opprettet divisjonen fremtidens boliglånsdigitalisering. Tone-Marie Wahlstrøm er direktør for divisjonen og forklarer at de jobber for å tilby Norges råeste bank på boliglån i fremtiden.

Siden jul har avdelingen hennes jobbet med et stort innsiktsprosjekt der de har vært i kontakt med ti eksterne aktører fra hele verdikjeden, både leverandører, konsulenter og produktselskaper.

– Fra innsikten har vi identifisert tre viktige faktorer som vi mener trengs for å levere de beste kundeopplevelsene i fremtiden, ut ifra hvilke trender vi ser og hva som gir kundeverdi som vi kan sette en ny og bedre markedsstandard for, forklarer Wahlstrøm.

De to første faktorene er en fleksibel kjerne som raskt kan implementere nye løsninger, og en digitalisering som automatiserer de fleste prosessene. Men Wahlstrøm mener at alle banker i løpet av kort tid kommer til å kunne levere på de to punktene.

– Der bankene kommer til å skille seg ut i fremtiden, er laget på toppen. Det er der vi i DNB skal differensiere oss og tilby kundene de løsningene og rådgivningen de trenger ut ifra livssituasjonene de er i, forklarer Wahlstrøm.

– Og hvordan gjør man det?

– Ja, det er det som er det store spørsmålet, ler Wahlstrøm og fortsetter:

– Vi har fått en del ideer om hva det kan være, men det får vi komme tilbake til senere. Det som er sikkert er at det som har fungert bra så langt og som har fått oss helt hit vi er i dag, ikke er nok til å få oss videre, poengterer Wahlstrøm.

Lar seg inspirere av banker i andre land

En bank DNB har latt seg inspirere av, er DBS Bank i Singapore.

– De har vært gjennom en stor digitaliseringsprosess og har lykkes med å skape digital lojalitet. Vi tar inspirasjon og innsikt fra dem og andre banker som har lykkes med slike endringer og forsøker å finne ut hvordan vi kan overføre det til Norge, forklarer Wahlstrøm.

– Har utenlandske banker kommet lenger på automatisering enn norske banker?

– Ja, noen av dem har det, men ikke på alle områder. Norge ligger fortsatt langt foran i digitalisering av offentlige tjenester og data som deles gjennom for eksempel Skatteetaten og Altinn, svarer Wahlstrøm.

– Kan banker bli anonyme hvis de blir for digitale?

– Ja, det kan være en fare for det, og for DNB tror vi ikke på at vi ene og alene skal levere en helt digital flate. Mye kommer til å automatiseres ytterligere, men vi skal også være tilgjengelig for kunder som har behov for det. I dag satt jeg og lyttet til en kunderådgiver som først snakket med en person som trengte litt losing rundt i nettbanken og var veldig fornøyd med å få hjelp til det. Deretter ringte en eldre person som ville utvide lånet for å pusse opp. Den kunden ville gjerne ha et møte i banken, så da ordnet vi det. Slik møter vi kundene der de er med de behovene de har og det skal vi også gjøre i fremtiden, sier Wahlstrøm.

Tror ikke nye konsepter er fremtiden

Automatiseringen vil ifølge Wahlstrøm føre til at alle banker kommer til å kunne levere det digitalkonseptene tilbyr.

– Jeg tror ikke at opprettelsen av flere digitalkonsepter nødvendigvis er veien å gå fremover. Bankene må klare å skille seg ut på en eller annen måte, sier Wahlstrøm.

– Kommer det til å bli tøffere å konkurrere med mindre, lokale banker som har et tettere forhold til sitt geografiske område?

– Konkurransen er allerede beinhard og kommer til å bli mye tøffere, men ikke bare på grunn av geografi - som jo sånn sett har mindre å si fordi så mye kan foregå digitalt. Men vi i DNB har også mange kontorer og lokalkompetanse rundt om i Norge og vi har ingen planer om å slutte med det, svarer Wahlstrøm.

Ved utgangen av 2024 hadde DNB en svakere utlånsvekst i personmarkedet enn de to største sparebankene i Norge, både i prosent og i faktiske kroner og øre.

– Har dere gjort noen tanker om hvorfor det er slik?

– Vi er markedsleder og absolutt størst, men 2024 var et utfordrende år. Det som er veldig deilig er at jeg bare tenker fremover. Vi tar utgangspunkt i her vi er nå og at vi skal levere boligdrømmen på et øyeblikk, svarer Wahlstrøm.

I fjor endte DNB med en personkundeportefølje på 958 milliarder kroner, opp 2 milliarder kroner eller 0,2 prosent. Sparebank 1 Sør-Norges personkundeportefølje endte på 266 milliarder kroner, opp 19 milliarder kroner eller 7,7 prosent. Sparebanken Vest økte personkundeporteføljen med 21,8 milliarder kroner eller 11,2 prosent, til 216,4 milliarder kroner.

Flere små endringer

Når DNB nå skal endre kurs for å bli fremtidens bank, gjøres det ikke gjennom en stor endring.

– Vi kommer til å gjøre noen større endringer, men hovedsakelig mange små, forklarer Wahlstrøm.

– Vil endringene bli implementert hos alle kunder samtidig eller hos utvalgte grupper?

– Vi har jo to merkevarer i DNB og Sbanken. Så vi skal se på hvor vi implementerer endringene først og hvordan vi tar alt ut til kundene, avslutter Wahlstrøm.