Sprikende syn på svindel 

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Hvem som til sist skal stå for regningen i svindelsaker er ikke alltid helt soleklart. Det viser en fersk høyesterettsdom.

Etter å ha tapt mot oljeselskapet Edison både i tingretten og lagmannsretten, ble Danske Bank frifunnet fra erstatningskrav i Høyesterett.

Saken det handler om går tilbake til 2019. Da ble den italienske norgessjefen i energikonsernet Edison kontaktet av hackere som utga seg for å være toppsjefen i selskapet. Norgessjefen ble lurt til å tro at han var en del av en hemmelig operasjon, styrt fra hovedkontoret i Milano, som krevde hurtige overføringer av millionbeløp til bankkontoer i Hongkong.

I løpet av 15 dager ble det overført i alt 130 millioner kroner via Danske Bank, Edisons bank i Norge. Alle betalingene ble gjennomført etter manuelle betalingsordre, bestilt og bekreftet via e-poster og telefon. selv om banken oppfordret selskapet til å bruke nettbank for å godkjenne betalingene.

Da svindelen ble oppdaget, krevde Edison erstatning på inntil 126 millioner kroner og mente at banken burde ha oppdaget flere røde flagg rundt betalingene og ikke sendt pengene videre. Banken avviste alt ansvar og pekte på at det var den norske ledelsen som selv beordret betalingene.

Det siste var også konklusjonen til Høyesterett. Ettersom overføringene av pengene var autorisert av kunden, kan banken ikke lastes. Retten kom også frem til at Danske Bank verken hadde brutt plikter i lov, forskrift, direktiv eller bransjenormer, inkludert hvitvaskingsreglene.

At tingretten stilte spørsmål ved hvorfor Danske Bank hadde plassert Edison på en liste over selskaper som var unntatt fra automatisk svindelkontroll, eller at lagmannsretten kom til at banken brøt mot hvitvasklingsregelverket hadde ikke noe for siste instans. Ifølge Høyesterett kan ikke et svindeloffer kreve erstatning bare på grunn av brudd på hvitvaskingsregler.

Hvorfor er dette interessant? 

Nå skal man være forsiktig med å trekke for store paralleller mellom dommer i Høyesterett og Finansklagenemnda, men det er uten tvil en betydelig forskjell i synet på hvem som skal plukke opp regningen etter et en svindel.

Bare et par uker før høyesterettsdommen var Danske Bank involvert i en sak hos Finansklagenemnda. Det handlet om en «sikker konto-svindel» som har likheter med det som skjedde i Edison.

En kunde i banken ble i fjor sommer oppringt av en svindler som utga seg for å være fra Økokrim. Kunden ble fortalt at hun var på vei til å bli utsatt for en svindel, men at det var mulig å få stoppet det om man handlet raskt. I denne såkalte «sikker konto-svindelen» overførte kunden først 400.000 kroner fra sparekonto til brukskonto. Deretter vippset kunden totalt 97.000 kroner i to omganger til en fiktiv Vipps-person slik at pengene skulle stå trygt der.

Banken fikk dokumentert at transaksjonene var godkjent med bankID og kode og mente at kunden dermed måtte bære tapet. Banken mente også at Vipps burde ha vært motpart, ettersom det var Vipps-transaksjoner som førte til tapet, ikke bankoverføringer. Dette siste synspunktet avslo en enig nemnd helt.

Finansklagenemnda konklusjon ble at banken må dekke tapet. Banknæringens representant i nemnda mente dog at banken måtte frifinnes.

Danske Bank var uenig i konklusjonen og ønsket å bruke sin klagefrist for å vurdere videre skritt.

Hva er konsekvensen? 

For alle som så Sverige Televisions avslørende reportasje om hvor kriminelle bander satt i Spania og lurte av svenske pensjonister penger på denne måten, er ikke vanskelig å se at det kan være rimelig å være relativt romslig i synet på muligheten for å få pengene tilbake.

Strengt tatt er det vel også rimelig at det stilles litt strengere krav til sjefer i internasjonale konsern når det gjelder evnen til å avdekke svindelforsøk.

Det sies jo iblant at hvis du skylder banken én million er det du som har et problem, hvis du skylder én milliard er det banken som har et problem.

Disse to tilfellene tyder på at det omvendte forholdet gjelder i svindelsaker.

Om du blir svindlet for mindre beløp, er det banken som har et problem, om beløpet er stort er det derimot du som har et problem.

Relaterte saker

→ (+) Høyesterett frifinner Danske Bank etter direktørsvindel: – Viktig med en prinsipiell avklaring
→ Vippset 100.000 til svindler – Nemnda mener banken må ta ansvaret
→ (+) Danske Bank frifinnes etter «topphemmelig» Hongkong-svindel (Dagens Næringsliv)
→ (+) Danske Bank tapte svindelsak – vurderer videre skritt (Dagens Næringsliv)