KRONIKK

«Valg som tidligere var rasjonelle og kostnadseffektive, fungerer nå som en systemisk brems»

Kundenes forventninger formes i økende grad av spesialiserte fintech-løsninger, mens bankenes evne til å møte dem bremses av felles teknologiske strukturer og lav endringstakt. Resultatet er et voksende gap mellom marked og bank, det skriver Nicki Bull Bisgaard i denne kronikken.

Nicki Bull Bisgaard, gründer og hovedeier i Paytech Group

Dette er en kronikk og gir utrykk for skribentens syn og meninger.

I store deler av banknæringen brukes det fortsatt betydelige ressurser på digitalisering og modernisering. Nye kanaler lanseres, gamle systemer pakkes inn i nye grensesnitt, og strategier beskriver hvordan bankene skal rigges for fremtiden. Samtidig blir avstanden stadig større mellom det bankene arbeider med internt og den faktiske utviklingen i markedet.

Den grunnleggende bankvirksomheten har allerede endret karakter. Betalinger er i stor grad flyttet ut av bankenes kontroll. Kunderelasjonen deles med teknologiplattformer og tredjepartsaktører. Datafortrinnet, som tidligere var et sentralt konkurransefortrinn, er i ferd med å forvitre. Samtidig endres kundenes forventninger i et tempo bankene har vanskeligheter med å følge. Disse forventningene formes i økende grad av nye, spesialiserte fintech-aktører som leverer smale, men svært velfungerende løsninger innen betaling, kreditt, sparing, analyse og brukeropplevelse.

Når kunder daglig møter finansielle tjenester som er sanntidsbaserte, intuitive og tett integrert i andre digitale flater, flyttes referanserammen for hva som oppleves som «god banktjeneste». Bankene måles dermed ikke lenger mot hverandre, men mot de beste enkeltløsningene i markedet – uavhengig av hvem som leverer dem.

Likevel fortsetter mange banker å planlegge som om disse endringene først vil få full effekt om flere år.

Deler begrensningene

En vesentlig forklaring ligger i den teknologiske strukturen i norsk banksektor. Nær samtlige banker opererer i dag på den samme underliggende kjerne- og dataplattformen. Det har gitt høy grad av stabilitet og effektiv regulatorisk etterlevelse, men har samtidig skapt en sektor der teknologisk differensiering i praksis er minimal.

Når nesten hele markedet deler samme fundament, deles også begrensningene. Innovasjonstakt, produktutvikling og evnen til å bruke data operativt i sanntid bestemmes i stor grad av én felles utviklingsagenda. Dermed blir bankenes strategier ikke bare like i formulering, men også i faktisk gjennomføring.

For å kompensere etableres innovasjonsmiljøer, sandkasser og pilotprosjekter på siden av kjernevirksomheten. Disse gir rom for eksperimentering, men endrer i liten grad hvordan bankene faktisk opererer. Kunstig intelligens diskuteres bredt, men brukes sjelden til å ta reelle beslutninger i kjerneprosessene. Data analyseres, men i ettertid. Endring skjer, men i et tempo som i økende grad står i kontrast til kundenes forventninger.

Et strukturelt problem

Dette er ikke først og fremst et ledelsesproblem. Det er et strukturproblem. Valg som tidligere var rasjonelle og kostnadseffektive, fungerer nå som en systemisk brems.

Samtidig bygges finansielle tjenester i økende grad utenfor de tradisjonelle bankene. Ikke gjennom direkte konfrontasjon, men gjennom gradvis omstrukturering av verdikjeden. Bankfunksjonalitet leveres som integrerte komponenter i andre tjenester. API-er erstatter kanaler. Embedded finance erstatter produkter. Automatiserte beslutninger erstatter manuelle prosesser.

I dette landskapet gir regulering begrenset beskyttelse. Regulering sikrer stabilitet, men den sikrer ikke relevans. Kundene venter ikke på at bankene skal bli klare. De adopterer løsningene som best møter forventningene de allerede har.

For bankene innebærer dette et veivalg som blir stadig vanskeligere å utsette. Spørsmålet er ikke hvordan eksisterende modeller kan forbedres marginalt, men om bankene faktisk er villige til å ta tilbake kontroll over egen teknologi, egne data og egen utviklingstakt.

Alternativet er ikke plutselig kollaps, men gradvis irrelevans. Og den utviklingen er allerede i gang.