KRYPTO

Åpner for utlån med sikkerhet i krypto: – Så lenge vi leverer stable­coins til kunden, ligger det ved siden av det regulerte finanssystemet

K33 blir først i Norden med utlån i stablecoins fra egen balanse, og benytter på sett og vis et regulatorisk smutthull. Finanstilsynet maner til «grundige vurderinger» av regelverket.

K33-sjef Torbjørn Bull Jenssen lanserer en ny type lån, som nok kan skape debatt. Her fra en innspilling av av sosiale medier-videoer til et prosjekt sammen med Stack by me, som det aldri ble noe av.
Publisert

Den norske kryptomegleren K33 åpner for at utvalgte kunder kan få ta opp lån med kryptoaktiva som sikkerhet og få lånet utbetalt i stablecoins.

Et første lån på omtrent to millioner kroner er allerede gjennomført.

Med dette trekket beveger K33 seg ut på upløyd mark, i hvert fall sett med nordiske øyne.

Den svenske kryptobørsen Safello lanserte et samarbeid med kredittselskapet Fuels Capital rett før jul, der Safello oppbevarer kryptoeiendelene som stilles som sikkerhet, mens Fuels Capital står for lånet.

Bruker egen balanse 

– Vi låner ut stablecoins direkte til kundene og bruker vår egen balanse, sier K33-sjef Torbjørn Bull Jensen på telefon til BankShift, på vei hjem fra en rekke kryptorelaterte sidearrangementer i skyggen av sirkus Trump på World Economic Forum i Davos.

Det vil stort sett være de største kundene til kryptomegleren som kan få ta opp lån på denne måten. Ifølge Jensen har det blitt vist interesse for å få ta opp lån i størrelsesorden 50–100 millioner kroner, men der er ikke selskapet foreløpig.

– Å ta i bruk porteføljen vår og modellene i stor skala, er fullt mulig teknisk og operasjonelt, sier Jensen.

141 bitcoin på bok

Modellen fungerer på følgende måte: Kunden deponerer krypto hos K33, og får deretter lån utbetalt i stablecoins. K33 kvalitetssikrer kryptoeiendelene som stilles som pant. Samtidig bruker konsernet sin egen bitcoin-beholdning på balansen som ekstra sikkerhet for å kunne hente finansiering og ha likviditet tilgjengelig.

Ved utgangen av tredje kvartal var beholdningen på 141 bitcoin. Med dagens bitcoin-kurs på litt under 900.000 kroner tilsvarer det rundt 125 millioner kroner.

Det er fortsatt et godt stykke igjen til målet om å ha 1000 bitcoin på balansen, slik krypto-optimisten Jensen omtalte ambisjonene i E24 i fjor sommer.

– Skal vi kunne forsvare en stor bitcoin-balanse på sikt må vi kunne generere cash-flow. Å bruke beholdningen som sikkerhet for å kunne «source» finansiering som man så kan låne ut til kunder, er en måte å bruke det på, sier Jensen.

Uregulert virksomhet

– Det høres jo nesten ut som dere blir en bank?

– Ikke i regulatorisk forstand. Vi tar ikke innskudd eller tilbyr betalingstjenester. Så lenge vi leverer stablecoins til kunden, ligger det ved siden av det regulerte finanssystemet per i dag, sier Jensen.

Han har imidlertid ingen illusjoner om at dette regulatoriske «smutthullet» vil vare for evig.

– Per i dag krever ikke regelverket ekstra konsesjoner for produktet vi tilbyr, men vi forventer at det kommer regulering. Om det betyr at MiCA utvides eller at man utvider definisjonen av kredittbegrepet til å dekke stablecoins, gjenstår å se, sier Jensen.

– Vi er klare til å tilpasse oss. Vi har lagt vekt på kundesikkerhet og systemsikkerhet fra dag én, sier han.

Dette sier Finanstilsynet

Finanstilsynet bekrefter i en e-post til BankShift at virksomheten K33 legger opp til ikke oppfattes av kryptoeiendelsloven, altså den norske tilpasningen av EUs MiCA-forordning som ble innført 1. juli i fjor. Tilsynet skriver at det er lagt opp til at EU-kommisjonen skal vurdere behovet og muligheten for å regulere virksomhet som gjelder utlån og innlån av kryptoeiendeler, men at det ikke er en del av dagens regelverk.

I svaret understreker Finanstilsynet også at dette faktum ikke utelukker at K33s planer kan omfattes av andre norske regelverk.

«Avhengig av den konkrete utformingen, kan virksomheten blant annet innebære konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven. Finanstilsynet legger til grunn at aktører som vil drive denne typen virksomhet, gjør grundige vurderinger opp mot finansforetaksloven og eventuelt annet relevant norsk regelverk», skriver tilsynet i e-posten.

Låner ut til halvparten av verdien

Å bruke bitcoin som sikkerhet for lån er definitivt å betegne som høyrisikosport. I oktober i fjor var bitcoin på «all time high»-nivå med en verdi på 1,26 millioner kroner for én bitcoin. Siden har verdien altså rast med over 350.000 kroner.

Det gjenspeiler seg i hvor stor i belåningsgraden K33 er beredt til å akseptere.

– Vi ser for oss en maksimums-LTV på rundt 50 prosent. Hvert enkelt lån vurderes separat, men målbildet er at kunder med 10 millioner i bitcoin typisk kan få 5 millioner i stablecoins, sier Jensen.

– Avvik fra dette vil kunne gjøres, men det øker risikoen betydelig for både kunden og oss, legger han til.

K33-sjefen er glad for at selskapet ikke bestemte seg for å teste ut lånetilbudet allerede i høst.

– Det hadde vært tråkig, sier han kort.

Sikrer seg ved bitcoin-fall

Samtidig poengterer han at selskapet ikke tar markedsrisiko på kundenes posisjoner.

– Faller bitcoin, får kunden krav om å stille mer sikkerhet. Gjør kunden ikke det, må vi i ytterste konsekvens selge for å dekke posisjonen — helt analogt med belåning av andre eiendeler. Den som låner mot bolig, kan også tape hvis boligmarkedet faller, sier han.

Samtidig er Torbjørn Bull Jenssens langsiktig positive holdning til bitcoin uendret.

– Bitcoin er nå på et nivå hvor det er mer forsvarlig å tilby belåning. Og over tid mener vi bitcoin vil bli en stadig viktigere del av finansieringssystemet, noe som vil bidra til at den stiger i verdi over tid, sier han.

Til tross for optimismen på sikt, har K33 ikke brukt nedgangen i bitcoin til å kjøpe seg opp.

 – Vi har foreløpig ikke økt eksponeringen og kommer til å melde til markedet når vi gjør det, avslutter Jenssen.