SIKKER KONTO-SVINDEL
Banken vant svindel-saker – måtte likevel betale forsinkelsesrenter
Sparebank 1 Østlandet er den eneste banken som har fått medhold i de såkalte «sikker konto»-svindlene, hvor to helt spesielle saker dukket opp nesten samtidig i fjor høst.

Det finnes kun to saker i hele Finansklagenemndas bankregister som omhandler «sikker konto»-svindler, hvor foretaket har fått medhold. Interessant nok har disse to sakene en rekke fellesnevnere.
– Det er riktig at i de aller fleste sakene gir nemnda bankkunden medhold i disse «sikker konto»-sakene, men i noen få saker avgjør de i foretakets favør, sier juridisk direktør i Sparebank 1 Østlandet, Bjørn Ove Myhrsveen. Og det er nettopp Myhrsveens arbeidsplass som har vært involvert i begge to.
Begge disse sakene omhandler ikke bare samme bank, men også grove trusler og overføringer til Thailand via betalingstjenesten Wise. Svindlene fant sted med kun to måneders mellomrom, i høsten og julen 2023.
Overføringer til Thailand
Sakene har saksnumre 2024-746 og 2024-745.
I begge sakene ble kontohavere i Sparebank 1 Østlandet kontaktet av svindlere som utga seg for å være fra en offisiell institusjon (Interpol i den første saken og Europol i den andre).
I begge sakene ble trusler og manipulasjon brukt for å presse kontohaverne til å godkjenne transaksjoner ved å bruke bank ID: pengene måtte overføres til en «sikker konto» i utlandet for å beskytte bankkunden mot arrestasjon, deportering eller hacking.
I begge sakene ble pengene overført til en konto i Thailand, via den internasjonale nettbanken Wise. Og i begge sakene fikk SB 1 Østlandet medhold i sakene, men måtte likevel dekke forsinkelsesrenter på totalsummen på drøyt 90.000 kroner.
Burde utvist forsiktighet
Finansklagenemnda skrev i sin begrunnelse om å gi banken medhold, at det å sende penger til Thailand burde ha virket ulogisk for bankkunden gitt konteksten, siden det ikke var en åpenbar kobling mellom behovet for en «trygg konto» og en utenlandsk bank i Thailand. Kontohaverne burde med andre ord utvist mer forsiktighet.
I alle andre «sikker konto»-saker i Finansklagenemnda, gis kunden medhold, og det refereres tilbake til DNB-saken fra april i år, med saksnummer 2024-309, som en sak som skal sette presedens for alle slike saker.
I nemndas begrunnelse i disse to Thailand-svindel-sakene, sier nemnda at sakene skiller seg «sterkt fra andre saker om overføring til trygg konto (DNB-saken 2024-309)», fordi kontohaverne ble utsatt for «press fra svindlerens side og trusler om arrestasjon og deportering dersom (de) ikke samarbeidet» og fordi «pengeoverføringene som kontohaveren gjennomførte, gikk via Wise til en konto i Thailand. Dette harmonerer dårlig med behov for overføring til en trygg konto.»
«Forvirrende»
– Enn så lenge har det ikke vært en slik spesifikk «sikker konto»-sak som har gått gjennom rettsapparatet, så dette er et interessant rettslig spørsmål som fortjener å bli avklart av domstolene, sier Myhrsveen.
Han påpeker at den eneste lignende saken som har vært i rettssystemet, er en kjent sak som omtales som Edison-saken. Denne reiser spørsmålet om hvorvidt sosial manipulasjon bør ha noe å si i slike saker, eller ei.
– I Edison-saken i Høyesterett knyttes det ingen kommentarer til at betalingene kom i stand som følge av sosial manipulasjon. Dette støtter vår vurdering at hensikten bak eller formålet med en betalingen ikke er relevant i vurderingen av om det er gitt et gyldig samtykke til betalingen, sier Myhrsveen, og slår fast:
– Når pengene har gått til den mottaker og med det beløp som kunden selv har oppgitt i betalingsinstruksjon til banken, er kunden selv ansvarlig.
Han vedgår at nemndas ulike vurderinger i disse sakene oppleves forvirrende.
– Det er vanskelig å lese seg frem til hva nemnda legger avgjørende vekt på når nemnda vurderer disse sakene annerledes enn øvrige saker med overføring til «sikker konto». Vi er imidlertid enig i at resultatet i disse to sakene er riktig resultat i «sikker konto»-saker, sier han.
Betalte forsinkelsesrenter
I sak 2024-745, sa nemnda seg enig med banken i at kunden hadde godkjent transaksjonene. Likevel ble banken paradoksalt nok pålagt å dekke forsinkelsesrenter på 90 360 kroner. Grunnen til dette er tilbakeføringsplikten.
Selv om kortholder ga gyldig samtykke til transaksjonene, følger det av finansavtaleloven at banken har en plikt til å tilbakeføre beløpet straks dersom kortholder sier at en transaksjon er uautorisert.
I dette tilfellet hevdet kortholder at transaksjonene ikke var godkjent, fire dager etter svindelen, og dette utløste tilbakeføringsplikten. Med andre ord skulle pengene stått på konto helt siden denne datoen, men banken tilbakeførte aldri beløpet. Så selv om banken ikke måtte dekke selve tapet, måtte de dekke forsinkelsesrenter på beløpet.
Myhrsveen utelukker ikke at banken kan ta slike saker inn i rettssystemet i fremtiden.
– Vi har ingen umiddelbare planer om å ta saker videre til retten, men det kan selvfølgelig ikke utelukkes i fremtiden, sier han.