Braathen lar seg ikke stresse av norske konkurrenter

Verden befinner seg i en tilstand av stor økonomisk usikkerhet, men det var få spor å finne av det i DNBs resultat for første kvartal.

Tvert imot, faktisk. Konsernsjef Kjerstin Braathen hadde all grunn til å smile over tallene som ble lagt frem.

► Resultat før skatt endte på 13,6 milliarder kroner, opp fra 12,8 milliarder samme periode i fjor. Både resultat og inntekter var noe bedre enn de analytikerne hadde sett for seg.

 ► Utlånsvolumet i personmarkedet økte med totalt 6,7 milliarder til 965 milliarder kroner. Dermed endte utlånsveksten på 0,8 prosent for andre kvartal på rad. I januar omtalte Braathen det som den beste utlånsveksten i banken på syv år.

► Inntektene fra provisjoner og gebyrer var «all time high». Både med og uten en måned med inntekter fra Carnegie. Uten var veksten på 14,8 prosent, med nettoinntekter på 244 millioner i mars, ble økningen på 29,5 prosent.

► Tapene er fortsatt små, selv om tapsavsetningene økte noe til 410 millioner kroner (323 mill) i kvartalet. 99,3 prosent av utlånene til DNB er i trinn 1 eller 2. Omsatt i tall betyr det av 22 milliarder (de siste 0,7 prosentene) av bankens totale utlån på 3162 milliarder kroner er usikre.

Usikkerhet ikke tilbakeslag

– Har DNB ikke blitt påvirket av verdensbildet i det hele tatt?

– Det vi har sett i verdensøkonomien hittil, er primært usikkerhet – ikke nødvendigvis et faktisk økonomisk tilbakeslag. Og mye av denne usikkerheten kom ikke før mot slutten av kvartalet. Vi hadde bra fart inn i kvartalet og resultatene våre vitner om fortsatt god utvikling i norsk økonomi og viser at våre verdiforslag og tilbud treffer kundene godt, sier Braathen til BankShift.

På et område kunne DNB imidlertid merke økt usikkerhet hos kundene. Mot slutten av kvartalet var det flere som solgte fond enn som kjøpte. Men ikke i en slik grad at det påvirket resultatet.

DNB Markets la frem det siste kvartalsresultatet før meglerhuset mandag skifter navn til DNB Carnegie. Resultat før skatt endte på 955 millioner (821 mill.), og bidro sterkt til den at provisjons- og gebyrinntektene var bedre enn noensinne.

– Vi hadde rekordhøy aktivitet innen obligasjonsmarkedet – både for investment grade og high yield-selskaper – samt sterk aktivitet på aksjemegling og M&A. Vi hadde flere transaksjoner som ble landet i første kvartal, sier Braathen.

På vei mot normalisering

Etter Trumps «toll-sjokk» i begynnelsen av april, stoppet kapitalmarkedene nesten opp for et øyeblikk, men ifølge Braathen er det meste i ferd med å normalisere seg igjen.

– I obligasjonsmarkedet er vi i gang med å hente kapital og gjøre nye transaksjoner allerede. Kommer det ikke noen nye overraskelser, tror jeg markedene vil fortsette å normalisere seg. Men det er jo fortsatt litt usikkert å si hva som skjer de neste dagene og ukene, sier Braathen.

DNB-sjefen er heller ikke urolig for at den globale usikkerheten skal begynne å smitte over på bankens utlånsportefølje. Verken Braathen eller finansdirektør Ida Lerner så noen fare for at tapene skulle øke i en nær fremtid.

– Vi har en veldig robust portefølje. Hvis USA øker tollsatsene med 10 prosent og vi får noe lavere økonomisk vekst, så trenger det på ingen måte å bety at vi får økte tapsavsetninger, sier Braathen og fortsetter.

– Vi opplever i våre samtaler med kundene at dette først og fremst fører til at det er vanskeligere å ta beslutninger, mer enn at det fare for at det plutselig går så dårlig at det er fare for konkurs.

Endrer ikke konkurransebildet

– Med Sparebank 1 Sør-Norge og Sparebanken Norge får DNB for første gang to norske konkurrenter på nasjonalt nivå. Vil det endre dynamikken i det norske bankmarkedet?

– Jeg vet ikke om det endrer dynamikken så mye. Vi opplever at det er veldig intens konkurranse i det norske markedet. Det er bra for kundene, det er bra for aktørene, det skjerper og det gjør oss gode. Større banker kan kanskje bevege seg litt oppover innenfor bedriftssegmentet og ta noe større volumer, sier Braathen og legger til:

– Samtidig vet vi veldig godt at det tar tid og krefter å fusjonere. Det er mye annet som også skal gjøres. Det kan gi et mulighetsrom for andre i perioder til å vinne mer forretning.