UTVIKLING
Utvikler nett- og mobilbank selv: – Vi spør ikke en leverandør om en kunde kan få lån hos oss
Sparebanken Norge et utviklingslag på rundt 150 personer som jobber med å ha kontroll på egne forretningsområder og for å være i stand til å utvikle egen løsninger – det gjør at banken er i stand til å gjøre raske endringer og utnytte muligheter som byr seg.
Publisert
Hos Sparebanken Norge jobber det rundt 100 utviklere. De utvikler bankens nett- og mobilbank, som blant annet inneholder egne regler, egne budsjettmodeller og likviditetsberegninger. Det forklarer teknologileder for lån og kreditt i Sparebanken Norge, Joakim Andås Johesan, og teknologileder for betaling og oppgjør i banken, Mats Tyldum, til BankShift.
– I det siste har vi tatt mer kontroll over forretningsområder som er viktig for oss. For eksempel eier vi nå hele forretningsreisen fra vi mottar en lånesøknad til vi eventuelt beslutter å gi et tilbud. Deretter bruker vi Tietoevry til å produsere lånet. Da har våre systemer gjort kalkuleringen og det er vi som eier reisen og prosessen. Vi spør ikke en leverandør om en kunde kan få lån hos oss, det bestemmer vi selv, sier Andås Johesan.
Reisen startet i 2013, da den gang Sparebanken Vest bestemte seg for å utvikle egne plattformer. Det startet med utvikling av nett- og mobilbank og i 2019 var det klart for at Folio og Bulder ble integrert.
– Hadde vi ikke hatt den riggen med de API-ene, så kunne vi heller ikke begynt med denne typen utvikling. Vi prøver jo hele tiden å være frempå og ha en moderne teknologiplattform slik at vi kan utforske og bruke ny teknologi, sier Tyldum.
Inkludert produktutviklere og designere, sitter det rundt 150 ansatte i utviklerlaget til Sparebanken Norge. De to teknologilederne sier at størrelsen på laget og at alle sitter i samme etasje gjør dem slagkraftige. Til sammenligning reduserte Sparebank 1 Utvikling sitt mannskap med 90 medarbeidere nylig, noe som utgjorde 10 prosent av selskapets ansatte.
Den røde knappen
I Sparebanken Norge hadde Tyldum ansvaret for utviklerne som laget «den store røde knappen», en løsning banken selv har utviklet for å stanse ID-tyveri. Løsningen er basert på svindel-varsel fra Stø. Banken kommuniserte i sommer at funksjonen hadde stoppet svindel for 280 millioner kroner. Ifølge Tyldum hadde de ikke klart det hvis de ikke allerede hadde kontroll på sitt eget system.
– En leverandør som skal levere systemer til mange banker må gjerne ta kontakt med alle aktørene og se om det er interessant for dem å implementere løsningen. Det tar mye tid. Med en egen utvikleravdeling hadde vi mulighet til å raskt få verdi av Stø sine svindelvarsler. Dette er et eksempel hvor vi har skapt verdi for banken, kundene og eierne, påpeker Tyldum.
Han poengterer at banken skal sikre pengene som kundene har betrodd dem, og at integreringen av løsningen fra Stø er et viktig grep for å få det til. Nylig ble banken frikjent i tingretten etter at en kunde ble svindlet tre ganger på ett år. Dommen var klar på at banken ikke hadde mulighet til å stoppe bedrageriene. Ifølge Tyldum går slike saker inn på dem, selv om banken blir frikjent.
– Det er jo dumt at det skjer og vi går alltid rundt og tenker på hvordan vi kan gjøre mer, sier Tyldum.
Rydder opp i teknisk gjeld
Sparebanken Norges nett- og mobilbank var utviklet på en plattform basert på .Net Framework og on-prem servere. Andås Johesan beskriver plattformen som topp moderne i 2015, men at mye av teknologien den baserer seg på nå er utdatert og ikke blir videreutviklet. Derfor gikk banken over til en ny intern plattform basert på .Net Core og moderne skyteknologi.
– Vi er sammensatt av et produktlag og et utviklerlag. Begge har ambisjoner om å levere best mulig tjenester. Da vi foreslo å bytte plattform, var et naturlig spørsmål hva kundene får igjen for det. For kundene så det helt identisk ut; det var slik det ble designet. Fra utviklersiden så er vi opptatt av teknisk gjeld og at vi har en moderne plattform som tiltrekker seg nye utviklere, så vi ble enige om å bytte og er i gang med overgangen nå, forklarer Andås Johesan.
At banken nå har en mer moderne plattform, gjør det også lettere å utvikle nye ting.
– I sommer hadde vi sommervikarer som i løpet av syv uker utviklet en mobilbank som var tilpasset barn mellom 7 og 14 år. Det hadde ikke vært mulig uten at vi var på den gamle plattformen, utdyper Tyldum.
Helautomatisering og språkmodeller
Utviklerlaget i banken jobber nå med helautomatisering av låneprosesser.
– At prosessene er helautomatisert er ikke det viktigste målet vårt, det er tid per lånesøknad. For eksempel må en rådgiver inn for å endre lønn. Hvis alt annet er automatisert, så tar det minutter. Det er bedre for rådgiveren og for kundeopplevelsen, sier Andås Johesan.
Han forklarer at utviklerne også ser på måter der de kan implementere kunstig intelligens, men at de ikke har satt slike modeller i drift.
– Generativ kunstig intelligens kan finne på ting, hvordan sikrer dere at det ikke skjer i deres prosesser?
– Vi gir veldig konkrete instrukser som er lette å ettergå, da får man ganske høy treffsikkerhet. Så kan en annen kunstig intelligens-modell se om svaret til den første gir mening. Da kan man for eksempel bruke den til utfylling og til å gjøre ting litt lettere, svarer Andås Johesan.
