– Byggemester Bob tar litt rev i seilene nå

Serck-Hanssen har ansvaret for mer enn halvparten av bankens utlån i kraft av å være konserndirektør for DNBs bedriftsmarked, og kan vise til en sterk utlånsportefølje som på mange måter redder tallene til DNB i dette kvartalet.

Kvartalspresentasjonen i dag viser at det går svært bra for bedriftsmarkedet til DNB, spesielt innen eksportrelaterte industrier og sektorer knyttet til energiovergangen. Det har blant annet vært en solid vekst i utlånsvolumene med 2,8 prosent for kvartalet, og en imponerende 7,2 prosent på innskuddssiden.

– Dette var et veldig, veldig sterkt kvartal, sa konserndirektør Kjerstin Braathen selv om tallene for bedriftsmarkedet under kvartalspresentasjonen, og trakk også frem at banken ble nummer én på Prospera sin liste over bedriftsbanker.

– Det har jo vært utfordrende tider globalt. Hva er det som gjør at det går såpass bra med bedriftsmarkedet? 

– Det er jo for at vi har så fantastiske kunder! Og det er bygget på en strategi som vi har foredlet gjennom mange år: vi har valgt oss ut bransjer internasjonalt der vi i Norge har en sterk tradisjon. Type sjømat, energi og shipping. I tillegg har vi bygget opp kapasiteten vår i land og regioner som har en lav politisk og geopolitiske risiko: Europa, Nord-Amerika, utvalgte land i Latin-Amerika. Så har vi jo, som Dagens Næringsliv skrev om i går, gjort et skifte i Asia, og er aktiv i færre land der enn før. Nå har vi dreiet virksomheten vår mot Australia, sier Serck-Hanssen.

Grønt ute, fossilt hjemme

Han uttalte i går til DN at det har skjedd lite innen fornybar energi i Norge, og at DNB derfor ser mot andre land. Internasjonalt er to tredjedeler av investeringene nå innen fornybar energi. Til sammenligning skjer 85 prosent av energi-investeringene i Norge innen fossil energi. Derfor åpner banken nå et kontor i Sydney for å følge opp bedriftskunder og fornybare energiprosjekter i Australia

– Men kontorene våre i Norden, London og New York er de viktigste, de står vel for 85-90 prosent av vår internasjonale inntjening.

Mer forutsigbarhet

– Hva er det mest utfordrende for tiden?

– Noen utfordringer er det alltid, men vi har nå et mye mer forutsigbart bilde enn det vi hadde for 6-9 måneder siden. Det ser vi både på porteføjekvaliteten og tapsavsetningene. Konkursstatistikken har ikke skutt i været, og vi har ikke veldig mange krevende diskusjoner med kundene våre. Så hovedbildet er positivt.

Utfordringene ligger i sektorene som det har blitt snakket om de siste kvartalene, forteller han, primært innenfor bolig- og hyttebygging, der mindre entreprenører er underleverandører til de store aktørene, og deler av handelsnæringen. 

– Byggemester Bob tar litt rev i seilene nå og vi ser at volumene innenfor oppussing og slikt er ned 13 prosent fra 2019. Men folk pusset jo voldsomt opp under pandemien – det er vel grenser for hvor mye man kan pusse opp.

– Hva skal du gjøre for å opprettholde de positive resultatene fremover?

– Vi har de strategiske plattformene til å fortsette å vokse, så jeg ser ikke for meg at vi trenger å gjøre noen store skift i strategien vår på kort eller mellomlang sikt. Vi kommer til å fortsette innenfor de næringene vi har kunnskap om, og vi er veldig opptatt av å forsvare posisjonen vår i SMB-markedet (små- og mellomstore bedrifter, red. anm.) i Norge. 

Det siste SSB-tallet viste en tolv måneders vekst på 2,5 prosent på dette området. 

– DNB har en vekst på 3 prosent, så vi har fortsatt markedsandelen her.

Tøffere konkurranse

Under presentasjonen av kvartalsresultatene trakk konsernsjef Braathen, som i fjerde kvartal, frem tøff konkurranse om lånekundene. Serck-Hanssen utdyper:

– Vi ser det er økende. Konkurransen i massemarkedet forplanter seg oppover de større segmentene. Sparebankene har mye likviditet. Sparebankene er dyktige. Sparebankene har fått ledelse med enda større grad av selvtillit og ambisjoner.

– Vi synes jo at sparebankene er veldig positive for norsk næringsliv, spesielt i regionene, men det er nok en enda tøffere konkurrent nå enn tidligere. Denne konkurransen er selvfølgelig positiv for kunden, og vi må bare fortsette å jobbe for å møte konkurransen og opprettholde vår høye markedsandel i bedriftsmarkedet, sier Serck-Hanssen.

Ingen AML-diskusjon

Hvorvidt bankene skal innføre såkalte AML-gebyrer, anti-hvitevaskingsgebyrer for høyrisikokunder, er en aktuell problemstilling i bransjen ettersom Danske Bank innførte dette fra og med 2023, for å få bukt med veksten av regulatoriske krav og dokumentasjonskrav. Serck-Hanssen innrømmer at antihvitvaskings-problematikken er spesielt stor innen bedriftsmarkedet, og at de ikke har noen god løsning på denne problemstillingen.

– Bør bedriftskunder betale et AML-gebyr, som de gjør i Danske Bank? Er det ikke bedre at høyrisikokundene betaler for sin risiko i stedet for at det er spredt utover?

– Vi har foreløpig valgt å ikke ta et gebyr for å prosessere, men det er helt klart en aktuell problemstilling. Kostnadene med å håndtere kunder med AML-høyrisiko øker og øker, fordi behandlingsreglene som hvitevaskingslovene og Finanstilsynet krever, blir strengere. Så vi har ikke tatt noen diskusjon rundt dette, men bankene står i en vanskelig spagat. På den ene siden har vi kontraheringsplikten, som gjør at det er veldig vanskelig å si nei til å ta inn en kunde. Samtidig har vi veldig strenge krav til hvilken type kjenn-din-kunde-vurderinger som skal gjøres.

– Det  er krevende, fordi det er vanskelig å gjøre gode nok kjenn-din-kunde-vurderinger i forhold til midlenes opprinnelse, hvem som er den ultimate eier, hvordan type trust-strukturer de har. Så det er et veldig godt spørsmål…

– Som du ikke har noe godt svar på?

– Som jeg ikke har noe godt svar på!

– Er dette opp for diskusjon?

– Nei, vi har ikke noen diskusjon om det.