Fafo-forsker: DNBs Riga-satsing er del av en større trend

BankShift har kunnet avsløre at DNB har flyttet en rekke funksjoner fra Norge til Riga, og gir de latviske nyansatte norskkurs med full lønn. Dette er noe banken har gjort siden 2013.

Finansforbundet har reagert sterkt på praksisen, som lederen for arbeidsliv Pål Behrens har kalt strategien «forferdelig» og «kostnadskrevende».

Johan Røed Steen er forsker ved forskningsstiftelsen Fafo og synes imidlertid ikke det er spesielt merkelig at DNB har valgt å overføre flere oppgaver til Latvia.

Fafo er en frittstående samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse som blant annet forsker på arbeidsliv, og stiftelsen ble opprettet i 1993 med midler fra LO, Fagforbundet, Telenor, Elkem, Orkla, Umoe, Coop og Sparebank 1.

– Outsourcing til lavkostland har vært en langsiktig trend i bank- og finansbransjen i mange år, og DNB er ikke alene om det. Derfor er det ikke spesielt overraskende at man bygger opp virksomhet i andre land, sier forskeren til BankShift.

Røed Steen påpeker likevel at noe han synes er interessant, er at i motsetning til flere av DNBs andre kontorer, har ikke kontoret i Latvia noen kunder der, men fungerer som en støtteorganisasjon.

– DNB uttalte selv at det er naturlig å lære de ansatte der norsk ettersom de skal interagere med det norske miljøet, hvor hovedspråket er norsk. Jeg kan ikke komme på andre eksempler i bransjen på denne typen norsk oppbygging i utlandet, selv om jeg må presisere at jeg ikke har full oversikt, sier han.

Betydelige teknologiske fremskritt

DNB har kommunisert utad at de hundre norske arbeidsplassene som ble kuttet i divisjonen Technology and Services denne høsten, ble gjennomført da teknologien har kommet langt på vei og kan erstatte mange arbeidsoppgaver. Samtidig har det vært spekulert i om det ikke heller er kostnadsbesparelser som er hovedårsaken.

Røed Steen tror det er helt reelt at besparelsene kommer som følge av automatisering.

– KYC, AML og lignende er områder hvor det har skjedd betydelige teknologiske fremskritt i bransjen. Mange store banker, både i Norge og andre land, sier at det nettopp er på disse områdene kunstig intelligens og maskinlæringsmodeller gjør arbeidet mer effektivt, påpeker han.

Han synes at noe som også er interessant fra et teknologisk perspektiv, er at DNB har vært tydelig på at de ønsker å kutte kostnader.

– Rune Bjerke uttalte i 2017 at de ville være heldige om de var mer enn tusen ansatte om fem år. DNB teller over elleve tusen ansatte i dag. De teknologidrevne kuttene i Norge har altså vært mindre omfattende enn man så for seg for noen år siden.

Røed Steen mener at teknologien nok ikke kan ta over arbeidsoppgavene fullstendig, men den kan bidra til å spesialisere organisasjonen ytterligere.

– Det kan være en del av bakgrunnen for at DNB velger å bygge opp i Latvia, hvor lønnsnivået er lavere.

Lettere i Latvia

Konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen, har uttalt til BankShift at oppbemanningen i Riga ikke bare handler om kostnader, men også om hva slags type kompetanse DNB får tilgang til.

Dette har Finansforbundet reagert sterkt på, og Behrens mener at i Norge har man «bred og god kompetanse på de fleste områder».

Røed Steen tror derimot det kan være noe i dette.

– Noen stillinger kan rett og slett være lettere å rekruttere i Latvia. Det kan handle om det lokale arbeidsmarkedet. Dyktige teknologifolk i Norge er svært etterspurt, og det er ikke sikkert at det er like lett å rekruttere denne kompetansen her i landet.