FINSHIFT
Årets lykkelige slutt
... og åtte andre begivenheter fra teknologiåret som gikk i bank og finansbransjen.
Publisert
Sist oppdatert
ÅRETS LYKKELIGE SLUTT
VISA OG BANKAXEPT. Motsatser som tiltrekkes hverandre er et velkjent konsept innen film og tv. I den norske betalingsverdenens egen romcom har det over to sesonger vært mer krangling en kjærlighet når partene har prøvd å finne ut hvordan de skal kunne leve sammen på samme betalingskort.
Til sist var det personkjemien mellom de to hovedrolleinnehaverne som førte til at ikke alt endte med en kortslutning.
– Den gode relasjonen som Øyvind og jeg har opparbeidet i ulike sammenhenger har hatt stor betydning. Å komme til enighet starter jo med tillit og et ønske om å forstå den andre part, sa Visas Norgesjef Bente Josefsen.
– Vi har begge sett at markedet har vært krevende å navigere i, med ulike krav og forventninger fra de to kortnettverkene. Til slutt så vi behovet for at noen måtte være «de voksne i rommet» og bidra til en helhetlig løsning, la Stø-sjefen Øyvind Brekke til.
RELATERTE SAKER
→ (+) BankAxept og Visa enige om felles «gul knapp»-løsning
→ (FinShift) Har handelsnæringen sovet i timen?
→ (+) Ønsker ny «gul knapp»-tolkning fra Finanstilsynet
→ (FinShift) Regner med grønt lys for «gul knapp»-forslag
ÅRETS NÅR TRE BLIR TO
HEDER BANK. I september i fjor presenterte trioen Klaus-Anders Nysteen, Gustav Gotteberg og Bent Gjendem sine planer på hvordan Mybank kunne reddes gjennom å bygges om til Skandiabanken 2.0. Nysteen og Gotteborg bidro med kapitalen, mens Gjendem bidro med erfaringene som bankgründer av Monobank for ti år siden.
I april i år traff BankShift trioen på det nye kontoret i Bergen. Da feiret Heder Bank at den nye CRR3-regelverket var på plass med et rentestunt på 4,99 prosent til dem som ønsket å bli pilotkunder. Humøret var fortsatt på topp, og det var kort vei til smil og latter da trioen fortalte om de langsiktige målene; et utlånsvolum som var større enn hva Bulder har i dag.
Men latteren stivnet. To måneder etterpå var det over og ut for Bent Gjendem, etter det som ble beskrevet som uenighet om viktige veivalg.
Helt hva disse veivalgene handlet har FinShift aldri fått svar på, men det finnes fortsatt et fnugg av nyhetsjegerirritasjon over at vi ikke så tegnene på hva som var i ferd med skje i en promo-video Heder Bank la ut bare noen dager før Gjendem måtte gå.
Der spør styreleder Nysteen om hvem kundene til Heder Bank er, viseadministrerende Gotteberg svarer, mens administrerende direktør Gjendem sitter stille i bakgrunnen og bare nikker til budskapet.
RELATERTE SAKER
→ Overtar bank etter uenighet om veivalg
→ (+) – Jeg er ikke ferdig med bank
→ (+) Mener Heder kan bli like store som Bulder
→ (+) Mybank bytter navn og flytter til Bergen: – Har det beste teknologimiljøet for bank
→ Promovideo på Linkedin (Heder Bank)
ÅRETS SKILSMISSEOPPGJØR
LUNAR OG INSTABANK. Strengt tatt skjedde den endelige oppløsningen på dette forholdet i romjula i fjor, men det var etter fjorårets siste FinShift, så denne hendelsen får likevel være med.
For å gjøre en lang historie kort. Dette handlet om en dansk nykommer som ønsket seg en norsk partner og var beredt til å betale en stor, stor medgift for å få det til. Problemet var bare at danskenes skattkiste ikke var stor nok, og at advokatene deres ikke holdt orden på ekteskapskontrakten.
Da forholdet surnet og endte opp i retten, satt Lunar med Svarte Per og ble i begynnelsen av 2024 dømt til å betale 630 millioner kroner i erstatning.
Lunar varslet ankesak, men månedene gikk og til slutt kom beskjeden om at det var inngått forlik. BankShift kunne avsløre at summen til slutt ble 360 millioner kroner.
Et par måneder etterpå kunne Instabank-sjef Robert Berg fortelle at det å ha kommet seg ut av forholdet hadde betydd mye.
– Nå har vi fått en god løsning, og jeg merker hvordan det har løftet stemningen, internt på kontoret og eksternt blant kunder og aksjonærer, sier Robert Berg til BankShift.
→ Lunar inngår forlik med Instabank-aksjonærene
→ (+) Her er den hemmelige prislappen etter Instabank-eiernes oppgjør med Lunar
→ (+) Når det å betale 360 millioner i erstatning kan bli sett på som en seier
→ (+) Berg om Lunar-forliket: – Jeg merker hvordan det har løftet stemningen
ÅRETS MYNT
STABLECOINS. For et år siden ble «stabilvalutaen» mest sett på som en kjedelig kryptovaluta uten muligheter til rask gevinst. Hele poenget var jo å ha en kurs som var koblet 1:1 mot en amerikansk dollar, altså motsatsen til bitcoin, ethereum og diverse spekulasjons-coins med ekstremt høy volatilitet.
Så kom Donald Trump til makten. The Genius Act, som regulerer stablecoins, ble klubbet gjennom med tverrpolitisk støtte i kongressen, og plutselig var stablecoins forvandlet til noe som var super-hot. Som både hadde potensial til å kunne forvandle og effektivisere en litt utdatert, Swift-basert, internasjonal betalingsinfrastruktur, og som ble forsøkt brukt som en geopolitisk ressurs for å sikre dollarens rolle som den dominerende globale valutaen. Samtidig gjorde tungvekterne innen betaling: Visa, Mastercard, Paypal, og Stripe, store anstrengelser for å koble stablecoins tettere opp mot den etablerte betalingsverdenen. Det jo fortsatt slik at nesten alle betalinger som faktisk blir gjort med stablecoins har en kobling til kryptouniverset.
Etter hvert fikk både etablerte banker og EU-aktører opp øynene for hva som var i ferd med å skje. I løpet av høsten ble det meldt om stablecoin-lanseringer fra store amerikanske banker, store europeiske banker, og de ekstremt trendfølsomme svenskene i Klarna.
Vi kan regne fra at stablecoins vil være med også på neste års liste, om det er som årets mynt (enda en gang), årets rakett, eller årets boble, er det nesten helt umulig å gjette.
RELATERTE SAKER
→ (FinShift) Bankene tar stablecoin-bølgen
→ (Podcast) Vidunderlige nye finansverden
→ (+) – Dette er som P27 basert på ny teknologi
→ (+) DNB om «token»-økonomien: – Vi er ikke drevet av frykt for å miste kunder, men av å være relevante→ Fra skeptiker til utsteder: Klarna lanserer egen stablecoin
→ (FinShift) Krypto-Klarna finner sitt eget Tempo→ Visa: – Vi har omfavnet stablecoins i årevis
ÅRETS EXIT
APRILA BANK. Enda en norsk nisjebank er klar for å gi opp sitt norske opphav. Med tanke på gründer Per Christian Gollers sterke kritikk av regjeringens økonomiske politikk, var beslutningen i seg selv ikke så veldig overraskende.
Det var derimot favoritten til nytt hovedkontor, som ble presentert etter at banken hadde lagt frem rekordsterke tall for tredje kvartal i begynnelsen av november.
Da kunne daglig leder i banken, Kjetil Barli, fortalle BankShift at det sto mellom Liechtenstein og Sverige.
På spørsmål om hvorfor det skulle være bedre å flytte til et annet, mindre EØS-land svarte Barli:
– Det er enkelte tekniske regulatoriske fordeler i Lichtenstein relativt til Sverige, som akkurat nå gjør at vi har Liechtenstein som vår favoritt. Vi må få noen avklaringer fra Finanstilsynet i Lichtenstein, før vi kan ta den endelige beslutningen.
At EFTA-domstolen halvannen måned tidligere hadde slått fast at eierskapsreglene i norske banker bryter med EU-reglene, hjalp ikke. Barli kunne fortelle at det verken var eierskap eller at det tar noe lenger tid for Norge og EØS å inkorporere EU-regler, som var problemet for banken.
– Hovedutfordringen er praktiseringen av regelverket. Den er annerledes i Norge, relativt til andre land. For oss er det systemrisikobuffer og pilar 2-krav som i sum blir for høyt, når vi vet vi kan få mye lavere nivå på det hvis vi flytter, sa Barli.
RELATERTE SAKER
→ (FinShift) Bondesjakk matt
→ (+) Aprila-sjefen om utflytting: – Et proaktivt grep som sikrer langsiktig konkurransekraft for banken
→ Nå drar også Aprila Bank fra Norge
ÅRETS OVERTIDSARBEID
MENON ECONOMICS. Å begynne å skrive om en ferdig rapport dagen før publisering, er så vidt FinShift kjent en relativt uvanlig ting. Det skjedde imidlertid med Finansforbundets årlige statusrapport om norsk fintech.
Etter at BankShift hadde stilt spørsmål om hvorfor nisjebankene Lea Bank, Instabank og Morrow Bank ikke var tatt med i rapporten, gikk alarmen hos rapportforfatterne i Menon Economics. Banktrion måtte med og resultatene oppdateres.
Problemet var at rapporten konsekvent sammenlignet fintech-næringen med Bank Norwegian og Sbanken, selv om ingen av dem lenger er selvstendige banker, samtidig som de tre bankene som ikke fikk være med faktisk leverte komplette årsresultat for 2024.
At rapporten utover det inneholdt så mange feil og unøyaktigheter at den burde ha fått en skikkelig overhaling, er en annen historie, som man kan lese mer om i FinShift-lenken nedenfor.
RELATERTE SAKER
→ (+) Norsk fintech viser tegn til økt modenhet
→ (+) Menon skrev om fintech-rapport etter spørsmål fra BankShift
→ (FinShift) Norsk fintech hadde fortjent en bedre rapport
ÅRETS (F)INKOMPETANSE
GRÛNDERMELDINGEN. Norges første stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter fra Nærings- og fiskeridepartementet var ikke et dokument som oste av kunnskap om norsk fintech.
1 side, ja, én eneste side, av 126, var det verdt å bruke på fintech, mente rapportforfatterne i departmentet. Den siden dukket opp langt bak i rapporten, som siste punkt under kapitelet om kapitalmarkedet i Norge og teksten begynte på følgende måte: «Den teknologiske utviklingen har ført til at det har oppstått nye finansielle produkter, tjenester og løsninger i finansmarkedene. Denne typen innovasjon omtales ofte som finansiell teknologi, eller fintek. Et eksempel på resultatet av denne typen innovasjon er folkefinansiering.»Så blir det nevnt at «For å bidra til etableringen av flere nye aktører og økt teknologisk innovasjon i finansmarkedene, har Finanstilsynet opprettet en regulatorisk sandkasse for fintek.» Og så var det over.
Det er uten tvil fascinerende at en regjering som jevnlig har uttrykt interesse for finans som en av flere muligheter å satse på etter oljen, ikke bruker mer plass på å fortelle om hva som kan gjøres.
Folkefinansering og regulatorisk sandkasse - det er alt. Det er i sannhet ironisk, fordi det er kanskje de to beste eksemplene på at den forrige (og nåværende?) regjeingen mangler grunnleggende interesse for fintech – en sandkasse ingen selskaper bryr seg om å søke til, og en fintech-nisje som i fire år har tryglet og bedt om å få sitt eget EU-regelverk, slik at de kan konkurrere på like vilkår.
RELATERTE SAKER
→ (FinShift) Melding med manglende fintech-forståelse
ÅRETS NEDTUR
FOLKEFINANSIERING. Nå foreligger ikke noe fasit for fjerde kvartal. Men man kan nok likevel slå fast at 2025 har vært et «annus horibilis» for norsk folkefinansiering.
Da BankShift oppsummerte situasjon etter første halvår var totalvolumet for de syv selskapene som fortsatt driver med folkefinansiering på 906,1 millioner kroner. Det var 25 prosent ned fra første halvår i fjor. Og for første gang siden 2021 var volumet under milliarden i løpet av et halvår.
Fundingpartner-sjefen Geir Atle Bore oppsummerte det på følgende måte:
– Lån dominerer norsk folkefinansiering, og eiendom dominerer utlånene. Med tanke på at vi har hatt dårligste oppstartsåret for nybygg siden 50-tallet, er det ikke så rart totalvolumet går ned.
Og pilene vil med all sikkerhet fortsette å peke nedover.
Tirsdag ettermiddag ble nemlig sju selskaper til seks. Etter E24s omfattende gransking av Perx i løpet av høsten, var veien mot konkurs i prinsippet uunngåelig.
Folkeinvestorene forsvant, uten inntekter gikk selskapet tom for penger, og for et par uker siden meldte Finanstilsynet at selskapet har drevet ulovlig låneformidling og gitt dem uriktige opplysninger og stoppet selskapet fra å drive låneformidling.
– Vi har besluttet å begjære oppbud i dag. Det har ikke lykkes å hente penger, og siden det ikke er midler igjen går selskapet konkurs, sa styreleder Nils Holger Koefoed i Perx til E24 tirsdag.
Før avsløringene var Perx nest størst av de fire lånebaserte aktørene. Etter den første artikkelen i september var det stopp.
Som om det ikke var nok, endte også lokomotivet i norsk folkefinansiering – Fundingpartner – i trøbbel. Da Lov om låneformidling ble endret 1. juni 2023, var det ikke lenger nok å bare melde fra til Finanstilsynet, selskaper som driver med låneformidling må registrere seg. Det fikk ikke Fundingpartner gjort før fristen 1. juli 2024, og det drøyde helt til i vår før registreringen ble sendt inn.
– Saken er at vi har glemt et Altinn-skjema. Registreringen burde vært gjort innen fristen. I april håndterte vi feilen, skrev Bore i en e-post til Finansavisen da saken ble kjent i høst.
Saken ser imidlertid ikke ut til å få veldig store konsekvenser for selskapet. Fundingpartner legger jevnlig ut nye lånetilbud, og kan med et sterkt fjerde kvartal nå samme utlånsvolum som i fjor.
RELATERTE SAKER
→ (FinShift) Liten sjanse for snarlig opptur
→ (+) Fortsatt nedtur for folkefinansiering
→ Fundingpartner glemte Altinn-skjema – har drevet «ulovlig» i 15 måneder
→ Låntager varslet Perx inn til Finanstilsynet for låneprosess – ble bedt om å flytte
→ Avskiltet av Finanstilsynet: – Har aldri bevisst brutt eller omgått lovverket (E24)
→ Perx Folkefinansiering er konkurs
ÅRETS NEVER ENDING STORY
FOLKEFINANSIERINGSREGELVERKET. Det har gått fire år siden Verdipapirlovutvalget anbefalte at Norge burde innføre EU-forordningen som regulerer folkefinansiering, og bransjen venter fortsatt.
Men kanskje, kanskje er dette siste årskavalkaden der ventingen blir et eget punkt. Etter at finansminister Trygve Slagsvold Vedum mest fremsto som en folkefinansieringsfiende, har det vært tegn til bevegelse etter at Jens Stoltenberg tok over.
Men det måtte til et stortingvalg før Finansdepartmentet i slutten av september klarte å sende ut en pressemelding med beskjeden: «Den nye loven innebærer at norske tilbydere av folkefinansieringstjenester underlegges et tilpasset og harmonisert regelverk, slik at tilbyderne kan operere på like vilkår som aktører i hele EU/EØS-området».
Etter det har Stoltenberg vært opptatt med vanskelige budsjettforhandlinger, slik at bransjen har klart å påbegynne et femte år med venting på at noe skal skje.
RELATERTE SAKER
→ Departementet foreslår å gjennomføre EUs folkefinansieringsforordning i norsk lov
→ (FinShift) Gledesbeskjed for presset bransje
→ (FinShift) To finansministre, en mandatperiode, intet regelverk
ÅRETS FINSHIFT
KJÆRE LESER. Dette er årets 44. FinShift. Hvis dere har lest alle de foregående 43, har dere konsumert oppimot 100.000 ord. Det tilsvarer en rimelig tykk bok. Statistikken forteller at rundt 45 prosent av mottakerne åpner FinShift hver uke. Det er et tall som varmer.
Med det ønsker FinShift god jul og godt nytt år til alle lesere - og velkommen tilbake til et nytt år med lange tekster om smale temaer!
