BÆREKRAFT
Fana Sparebank blir værende i utslippsalliansen: «Svært beklagelig at store banker trekker seg ut»
Det blir krevende å nå målsetningene satt av den internasjonale bankalliansen NZBA, men det bør ikke svekke det langsiktige målet, mener direktør for samfunnsansvar i Fana Sparebank. – Det er viktig å holde på ambisjonsnivået.
Publisert
Sist oppdatert
Nylig kunne BankShift rapportere av Nidaros Sparebank, som én av tre norske medlemmer, trekkes seg ut av bankenes internasjonale utslippsallianse, Net-Zero Banking Alliance (NZBA - se faktaboks). Sparebank 1 Østlandet forblir medlem, og det samme gjelder for Fana Sparebank, opplyser bankens direktør for samfunnsansvar, Kim F. Lingjærde, i en epost til BankShift.
– Den siste tilpasningen hos NZBA, der enkelte krav og forpliktelser er erstattet med veiledning og anbefalinger, passer oss godt. Så lenge NZBA og nettverket som de representerer kan være en bidragsyter til at vi kan øke vår lokale kompetanse og utvikling, vil vårt medlemskap bestå, skriver han.
De fleste amerikanske banker har allerede trukket seg ut, blant annet som følge av endret politisk klima i USA, og nylig fulgte britiske HSBC etter. Flere europeiske storbanker skal også vurdere å tre ut av alliansen, ifølge Financial Times.
– Det er imidlertid svært beklagelig at store banker trekker seg ut, da dette svekker den samlede styrken som står direkte bak NZBA. Det er ofte de store aktørene som, gjennom blant annet bidrag i workshops og webinarer, viser vei for oss med begrensede ressurser, skriver Lingjærde.
Krevende målsetninger
Det overordnede målet til alliansen, er at bankene skal ha netto null i utslipp innen 2050. Flere av bankene, deriblant Fana, har også utarbeidet det de kaller en overgangsplan, med en satt nedtrappingskurve for utslipp og beskrivelser av hvordan målene skulle oppnås.
Lingjærde vedkjenner nå at målene alliansen satte seg ved etablering i 2021, vil bli krevende å nå.
– Vi har, sannsynligvis i likhet med en rekke andre banker, erkjent at det vil bli svært krevende å nå målene. Det betyr ikke at vi forlater dem, men at vi etter alt å dømme trenger å arbeide med et nedtrappingsløp frem mot 2050 som ikke følger den fallende kurven som modellene i NZ-programmene legger opp til.
– For Fana Sparebanks del er det klart at vi erkjenner at det vil bli svært vanskelig å oppnå et mål om netto-null i våre finansierte klimagassutslipp innen 2050 uten at det iverksettes svært omfattende tiltak for blant annet energieffektivisering i boliger og annen eiendom, og overgang til ikke-fossile kraftkilder, skriver han.
Lingjærde viser til at dette er områdene der Fana Sparebank har det aller meste av sin eksponering.
– Vi ser dermed også utfordringen i å følge vår egen overgangsplan fremover, skriver han - men legger til:
– Det at det er krevende er imidlertid ikke et uttrykk for at det skal svekke langsiktige mål: Det er viktig å holde på ambisjonsnivået og stadig arbeide for å motivere og engasjere våre låntagere gjennom kunnskap og finansielle incitamenter, slik at vi kan bidra til at de overordnede klimamålene fra 2015 kan oppnås. I den sammenhengen er vi fortsatt kommittert til å delta i NZBA.
Med fra start
Fana Sparebank har støttet og vært med i de FN-baserte klimaprogrammene for banker siden etableringen av finansinitativet til miljøprogrammet i FN, UNEP FI, ble etablert i september 2019. Da var banken stiftelsesmedlem som én av fem norske banker blant 130 medlemmer globalt.
I dag består UNEP FI av nesten 350 medlemmer, hvilket representerer rundt halvparten av den samlede forvaltningskapitalen i alle bankene.
Samtidig med stiftelsen av UNEP FI, ble et mer forpliktende og ambisiøst program etablert under navnet Collective Commitment to Climate Action (CCCA), forteller Lingjærde. Fana Sparebank var blant 38 banker internasjonalt som knyttet seg til dette ved etableringen, og det var i denne sammenhengen banken forpliktet seg til å utarbeide den nevne overgangsplanen.
I april 2021 ble NZBA etablert, og CCCA snart oppløst til fordel for dette programmet.
– Fra vår side har deltagelsen i UNEP FI og NZBA vært positivt ved at vi har hatt tilgang til ressurser, erfaringer og utvikling av metodikk og rapportering som har vært nyttige for oss, skriver Lingjærde.
Han påpeker at disse årene også har vært gjenstand for «en enorm tilvekst» av standarder, kildedata og regulatoriske krav, ikke minst innen EU.
– Alle disse faktorene har bidratt til at det blant annet er blitt betydelig lettere å kartlegge og måle ulike klimagassutslipp, der vi for bankens del har fått stor innsikt i våre finansierte utslipp, skriver Lingjærde.
LES OGSÅ:
