Er det vits å streike når jobben din likevel automatiseres vekk?

Nær sagt alle de store bankene, som Sparebank 1 Østlandet, SB1 Nord-Norge, SB1 SMN og SB1 Sør-Norge, har satt i gang eller varslet om kostnadsprogrammer.  DNB, som har kuttet over 600 stillinger siden høsten 2024, lå tett på sitt kostnadsmål i fjerde kvartal 2025, og konsernsjef Kjerstin Braathen kan ikke utelukke flere kutt i staben. 

Samme uke i februar kom det også et ras av kuttvarsler i flere større banker: SB1 Sør-Norge har varslet at de vil kutte 150 årsverk, SB1 Helgeland kom med målrettede sluttpakker i anledning Q4 og SB1 Østlandet varsler sluttpakker.

Samtidig stuper antall utlyste stillinger i bank og finans for tredje året på rad. På toppen av dette kommer automatisering av kundeinteraksjoner. For et år siden løste DNBs chatbot Aino 60 prosent av sine kundehenvendelser på egenhånd – nå har tallet krøpet opp til 65,8 prosent. Samtidig spår Storebrand Bank at de vil løse halvparten av alle kundehenvendelser med KI innen utgangen av året.

Med dette bakteppet: når effektiviseringspresset gjør arbeidsdagen mer hektisk, hva kan bankansatte bruke fra fagforeningens verktøykasse for å legge press på arbeidsgiverne når det blir for tøft? Kort sagt: hva skjer med arbeiderbevegelsens fremste våpen, streikeretten, i digitaliseringens tidsalder?

Utviklingen fører til en endring i hvem som er de mest virksomhetskritiske arbeidstakerne, mener en forsker – som kommer med noen tydelige råd til hvordan fagforeningene bør tenke om problemstillingen.

Chatboter tar mye, men ikke alt

 – Teknologiutviklingen og kunstig intelligens kan på noen måter være en trussel mot makten fagbevegelsen sitter på, som i siste instans er underbygget av streikeretten. Det handler både om automatisering av arbeidsoppgaver og om at beslutninger flyttes. Jo mer man bruker kunstig intelligens til HR-beslutninger, algoritmisk ledelse og lignende strukturer, jo større er risikoen for at man undergraver den klassiske modellen.

Det sier Johan Røed Steen, som er forsker ved Fafo og doktorgradsstipendiat i arbeidsvitenskap ved Universitetet i Gøteborg.

Han har i flere år forsket på innføring av ny teknologi i arbeidslivet. Doktorgradsarbeidet hans undersøker partssamarbeid og strategier for digitalisering og innføring av KI, med casestudier i industri og finans.

– Samtidig tror jeg streikeretten står sterkt. Vi er ikke der i dag at så mange har blitt overflødige på grunn av teknologi at det ikke har noen effekt å streike, betrygger forskeren.

Han mener dette blant annet handler om at finansbransjen er godt organisert: Rundt 60 prosent i bank og forsikring er organisert, ifølge Finansforbundet. Store deler av finansbransjen omfattes også av tariffavtaler – Røed Steen mener at om lag 80 prosent av bransjen har tariffavtale. 

– Selv om en chatbot kan ta mye av kundehenvendelsene, vil norske banker stoppe opp hvis alle kunderådgiverne forsvinner, påpeker han.

Forbund bør tenke strategisk

Teknologiutviklingen vil imidlertid gjøre at man må skifte fokus på hvem som er de essensielle arbeidstakerne, og Røed Steen mener Finansforbundet derfor bør tenke strategisk på hvem de organiserer og kan ta ut i streik.

– De som sørger for at nettbanken er operativ, er et godt eksempel. Hvis det stopper opp, stopper alt. Dette gir det vi kaller strukturell makt: man organiserer arbeidstakere som er kritiske for driften. Da kan det være effektivt overfor arbeidsgiver å bare true med å ta dem ut i streik. 

– Norges største fagorganisasjon innen finans, Finansforbundet, har tradisjonelt rekruttert bankfolk med stor B. Bør forbundet i større grad fokusere på å rekruttere tek- og IT-ansatte for å ha gjennomslagskraft i en mer digitalisert verden?

– Ja, man kan si at de bør fokusere mer på å rekruttere disse gruppene. Å få bedre fotfeste i fintech- og IT-landskapet kan være en styrke for forbundet.

KI et penere narrativ enn innsparing

– Mange banker er inne i nedskjæringer og effektiviseringsprogrammer, og vi ser færre stillingsannonser. Det kan jo virke litt prekært for dem i bransjen?

– Jeg tror ikke jobbene nødvendigvis vil bli borte som sådan, men noen funksjoner kan bli erstattet, og noen vil få nye arbeidsoppgaver. Jeg ser med en viss skepsis på at alle nedbemanningsprosesser forklares med kunstig intelligens, sier han og legger til:

– Det er ikke alle som handler så mye om teknologi som bedriftene vil fremstille det som. Det er et penere narrativ å si at man er blitt så gode på teknologi at man nå har effektivisert bort flere årsverk, enn å si at man må spare penger.

Røed Steen forteller at det foreløpig har vært vanskelig å måle konkret hvor mange arbeidsplasser som forsvinner grunnet KI, og han tror effekten nok har vært mindre enn mange trodde. 

– Samtidig betyr ikke det at det ikke kan bli store endringer fremover, legger han til.

Tilleggsavtalen som falt igjennom

– Jeg tror ikke streikeretten vil miste sin funksjon, men på kort sikt handler utfordringene mer om hverdagen. Hva kan arbeidsgiver gjøre og ikke gjøre med kunstig intelligens? 

Røed Steen viser til at Finansforbundet ved forrige hovedoppgjør, i 2024, forsøkte å få til en tilleggsavtale om teknologi, med eksplisitte rettigheter knyttet til kunstig intelligens. Det fikk man ikke gjennomslag for, men det viser at dette er høyt prioritert.

– Da handlet det blant annet om strengere regler for ansattes medvirkning, drøftingsrett og at tillitsvalgte skal ha tilgang til all informasjon om bruk av kunstig intelligens. Slike praksiser er viktige for at fagforeningene reelt skal kunne påvirke utviklingen.

Finansforbundet har tidligere flagget bekymring for det som kalles algoritmestyrt ledelse – noe nær tre av fire norske fagforeningsmedlemmer oppgir å ha vært utsatt for.

Tillitsvalgte får ikke medbestemmelse

En særlig utfordring med kunstig intelligens, er at møteplassene mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver lokalt ofte ikke er egnet til å styre utviklingen, peker forskeren på. 

Dette er fordi de store teknologi-beslutningene tas på et høyere strategisk nivå, for eksempel i konsernledelsen eller i en teknologidivisjon. I en del tilfeller er det også amerikanske teknologiselskaper som legger det teknologiske grunnlaget. 

– Når dette kommer til de tillitsvalgte, er de viktigste beslutningene ofte allerede tatt.

Han mener det må tenkes nytt rundt hvor medvirkningsrettighetene bør ligge, og man må bygge opp tillitsvalgtes kompetanse slik at de kan matche arbeidsgiver på dette området.

– Finansforbundet har satset en del på kurs, og det tror jeg er viktig. De er nok mer på ballen her enn mange andre norske fagforbund, også sammenlignet med tilsvarende forbund i andre land. Samtidig betyr ikke det at dette oppleves som enkelt for alle tillitsvalgte. Et todagers kurs kan hjelpe, men det betyr ikke nødvendigvis at man matcher den kompetansen arbeidsgiver sitter på.