Lokalbanken er størst i byen: – Konkurransen her er eksepsjonelt sterk

NARVIK: Lokalbanken Sparebanken Narvik har vært gjennom en transformasjon de seneste årene. Banken, som har sitt 125 års jubileum i 2026, har doblet størrelsen siden 2013 og samtidig gjennomført et generasjonsskifte.

– Hvis du hadde vært her i 2010, da jeg startet her, ville vi ikke ha sittet her vi er nå. Det hadde vært en helt annen type bank, sier Paul Carsten Holst, administrerende banksjef i Sparebanken Narvik.

Banksjefen har alltid jobbet i bransjen: han startet karrieren i Sparebank 1 Nord-Norge, der han jobbet i ti år like etter utdannelsen. Da han og familien ønsket å flytte nærmere hjemtraktene, gikk veien til Narvik, hvor han de siste femten årene har hatt sitt virke.

– Vi skiller oss ut lokalt. I Harstad, Tromsø og Bodø er Sparebank 1 og DNB de dominerende aktørene. Narvik er den eneste byen i Nord-Norge der Sparebank 1 ikke er størst, sier banksjefen, tydelig stolt.

By og bank, hand i hand

Banken er omtrent like gammel som byen den har navnet sitt fra. Den ble etablert i 1901, da rallere som bygde Ofotbanen bidro med lønna si til å reise grunnfondet.

Ankenes Sparebank kom først, og Narvik Sparebank ble etablert to år senere. Begge bankene valgte å stå selvstendig da fusjonsbølgen kom på åttitallet, i motsetning til mange andre nordnorske sparebanker, hvorav mange gikk inn i Sparebank 1 på denne tiden.

Under krigen hadde banken så høy tillit at den fikk trykke egne penger, som ble brukt som betalingsmiddel i hele Nord-Norge våren 1940. Ankenes og Narvik fusjonerte i 2007, etter at Tysfjord Sparebank ble slått sammen med Narvik i 1991.

– Vi driver godt. Vi har hatt tolv prosent vekst i personmarkedet første halvår, forteller Holst om hvor banken er i dag. 

Fordelingen mellom personmarked og bedriftsmarked er omtrent åtti-tjue, og fremover ønsker banksjefen å styrke bedriftsmarkedet. 

– Å være en god bank for lokalt næringsliv er en av de viktigste oppgavene til en lokal sparebank og der vi kan utgjøre størst forskjell.

Oppfriskning

Banken har med vilje forynget seg de seneste årene. For å få ned snittalderen, som Holst kjente var «ganske høy» (cirka 53 år), igangsatte banken en frivillig sluttpakkeprosess i 2021.

Det har ført til at halvparten staben i banken har begynt etter 2020, og snittalderen er redusert fra over 53 til rundt 43 år.

Den store overhalingen ser ut til å ha fungert: i dag har omtrent fire av ti personer i Narvik et kundeforhold i lokalbanken.

– Vi har hatt et strategisk fokus på å befeste og holde posisjonen. Det krever mer å være en liten sparebank enn en stor. Konkurransen her er eksepsjonelt sterk. Vi er mange banker som konkurrerer om det samme markedet, sier Holst, og refererer med dette til de andre bankene i byen som også konsentrerer seg om privatmarkedet: Sparebank 1, 68° Nord, JBF og Nordea.

Men Sparebanken Narvik gjorde i fjor for å hevde seg i konkurransen noe som ingen av de andre konkurrentene har gjort: de innførte kundeutbytte.

Kundeutbyttet som konkurransefordel

– Vårt viktigste virkemiddel er kundeutbyttet. Det er en differensiator. Rentene er like på tvers av banker, men hos oss får kundene noe tilbake, forteller Holst.

Banken økte utbytteandelen i år, slik at kundene kan motta opptil 18.000 kroner. Holst har tidligere engasjert seg i debatten rundt kundeutbyttet, som enda ikke har fått noen politisk løsning.

Han sier han var overrasket over Sparebankutvalgets konklusjon på feltet.

– Vi var forberedt på debatten, men ikke på at det skulle foreslås fjernet. Jeg er derimot rolig. Hvis det blir avskaffet, må vi slutte med det. Men vi vil fortsatt bruke mye på gaver, sier han.

Banken har en svært høy gaveandel, med over seksti prosent i 2024.

– I fjor satte vi av 55 millioner til gavefond og 27 millioner til kundeutbytte, forteller han.

Banken har ingen egen sparebankstiftelse, men de har en allmennyttig stiftelse fra 2010 som blant annet har vært avgjørende for utviklingen av Narvikfjellet og VM-satsingen, ifølge Holst. 

– Ingenting av det som har skjedd rundt VM og Narvikfjellet hadde skjedd uten Sparebanken Narvik. Vi har bidratt direkte og gjennom den allmenne stiftelsen Forte Narvik som vi står bak, og som vi finansierer.

Store muligheter

Det skjer mye i Narvik om dagen, og banksjefen har stor tro på mulighetene som ligger foran banken, byen og regionen.

– Midt-Troms er Norges fremste sjømatregion med eksportverdi på over fjorten milliarder. Narvik og Midt-Troms er sterkt preget av forsvar, grønn industri og reiseliv, sier han.

Reiselivet i regionen vokser kraftig, med flere cruiseanløp, overnattinger og helårsaktivitet. Og VM i alpint i 2029 vil gi store investeringer og infrastruktur som blir stående, påpeker banksjefen.

I tillegg nevner han at forsvaret nå investerer milliarder på Evenes, Setermoen og Bjerkvik. Samtidig kan Stargate-datasenteret transformere Narvik til et teknologisk knutepunkt, «på linje med Luleå da Facebook etablerte datasenteret sitt der» i 2013. 

– Det har utviklet byen til et teknologisk knutepunkt.

– Noe helt annet

Stargate er dog ikke det første teknologiske prosjektet som skal «transformere regionen».

Solcellefabrikken Scancell ble etablert i Narvik tidlig på 2000-tallet som en del av REC sin solcellesatsing. Fabrikken på rundt 13.000 kvadratmeter ble bygget som en avansert produksjonshall med 320 ansatte på det meste. Da norgessatsingen la ned i 2012 mistet 700 ansatte jobbene sine, ifølge NRK.

Holst tror likevel det er mer grunn til varig optimisme rundt Stargate-prosjektet.

– Dette er en strategisk satsing fra internasjonale giganter, og det er det første prosjektet de gjør utenfor USA. Det er noe helt annet enn da Scancell var her, sier han.

– Her er selve infrastrukturen råvaren. Det er en annen forutsetning enn med solceller, som tok en råvare, bearbeidet den og solgte videre. Prosjektet som er under utvikling i Bjerkvik har tilgang til landsdelens største stikkontakt til enorme mengder strøm som skal brukes lokalt, ikke sendes et annet sted. Det er et unikt fortrinn du finner få steder. Hvis du tror at datakraft og kunstig intelligens vil forme samfunnet vi lever i, så er det lett å si at dette prosjektet har mer for seg enn det tidligere solcelleprosjektet i Narvik.