Nabo misbrukte kort til pengespill – ni år senere må banken dekke tapet

Saken startet sommeren 2016, da kvinnen oppdaget at kortopplysningene hennes var brukt til nettspill. Banken sperret kortet fort og ba kunden fylle ut reklamasjonsskjema. Da misbruket gjentok seg med et nytt kort senere samme sommer, ble hun igjen oppfordret til å sende inn skjema.

Det var imidlertid ikke før januar 2017, syv måneder etter første mistenkelige transaksjon, at skjemaet ble levert. 

Banken avviste kravet med begrunnelse om for sen reklamasjon.

Nå har Finansklagenemnda bestemt (ekstern lenke til avgjørelsen) at banken likevel må stå ansvarlig og dekke tapet på 193.000 kroner - pluss renter.

Kortholder hevdet at hun hadde bedt banken om hjelp til utfylling, og at hun underveis holdt banken løpende orientert. Hun mente derfor reklamasjonsplikten var oppfylt. Banken, på sin side, pekte på at hun fortsatte å gi gjerningsmannen adgang til hjem og PC, og at hun dermed måtte ta ansvar.

Dissens

Nemnda er ikke samstemt om avgjørelsen.

Flertallet slo fast at betalingene var foretatt av uvedkommende og uten samtykke, og at «misbruk av betalingskort som har latt seg gjennomføre utelukkende med kortopplysningene, er foretakets ansvar». 

Videre ble det lagt til grunn at kundens første henvendelser, i juni og august 2016, måtte regnes som rettidig reklamasjon, selv om skjema først ble innsendt i januar. Flertallet påpekte også at reklamasjonsskjema ikke er et vilkår for at reklamasjon skal være gyldig.

Mindretallet mente derimot at kravet kom for sent, og at banken derfor ikke hadde plikt til å tilbakeføre beløpet. Mindretallet pekte også på at kunden, ved å la naboen få fortsatt tilgang etter første svindel, kunne holdes ansvarlig for deler av beløpet utover egenandelen.

Avgjørelsen innebærer at SpareBank 1 Nord-Norge må dekke tapet, minus egenandelen på 12.000 kroner kunden selv har erkjent. Banken skal i tillegg betale renter fra belastningsdatoene og frem til tilbakeføring skjer, heter det i avgjørelsen.