INKLUDERING
NOAS: – Skuffende at DNB ikke har lært etter at de ble felt av Diskrimineringsnemnda
Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS) skryter av innsatsen til SNN og er skuffet over at DNB ikke har blitt mer imøtekommende overfor flyktninger etter at banken ble felt av Diskrimineringsnemnda.
Publisert
En gjennomgang BankShift
har gjort viser at det er stor forskjell i hvor mange ukrainske flyktninger som
får konto hos banker i Norge. De to bankene som har gitt flest ukrainske
flyktninger kundeforhold er DNB og Sparebank 1 Nord-Norge (SNN). Bankene har
henholdsvis tatt imot 5100 og 4760 ukrainere. Men DNB er ti ganger større en
SNN i personmarkedet i Norge. Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere
(NOAS) skryter av innsatsen til SNN.
– Det er imponerende at Sparebank 1 Nord-Norge har mobilisert på den måten de har gjort, sier seniorrådgiver i NOAS, Jon Ole Martinsen, til BankShift.
De andre nasjonale bankene har tatt imot mye færre ukrainske flyktninger enn det SNN har. Nordea har tatt imot 204 ukrainere, Handelsbanken har tatt imot 90 ukrainere og Danske Bank har tatt imot 53 flyktninger. Martinsen i NOAS peker på at DNB ble felt for diskriminering av en flyktninger.
– Bankkonto er en viktig del av integrasjonen i det norske samfunnet. Det er mange ting som blir mer komplisert uten en konto, blant annet arbeidsforhold. Det er derfor skuffende at DNB ikke har lært etter at de ble felt av Diskrimineringsnemnda, med å være mer åpne og imøtekommende overfor flyktninger som ønsker å etablere bankkontorforhold. sier Martinsen.
DNB ble felt av Diskrimineringsnemnda i oktober 2022 etter å ha nektet kundeforhold til flyktninger som kun har oppholdskort. Nemnda mente at DNB hadde diskriminert på bakgrunn av etnisitet. DNB forklarte til E24 at de har endret praksis etter at saken ble meldt inn til nemnda.
Ikke verst for ukrainere
Tall fra UDI viser at oppunder 70.000 ukrainere har fått innvilget kollektiv beskyttelse i Norge etter at Russland gikk til militært angrep på Ukraina i februar 2022. I overkant av 21.000 av dem har fått kundeforhold i de største bankene i landet. Martinsen i NOAS forklarer at det er lettere for bankene å gi kundeforhold til ukrainere.
– Ukrainerne som kommer til Norge, har vanligvis gyldig identifikasjon som for eksempel pass. Hvis de ikke har det så har Ukraina ambassade i Norge som kan utstede dokumenter. Det gjør det lettere for bankene å håndtere flyktninger fra Ukraina i henhold til hvitvaskingsregelverket, forklarer Martinsen.
Han påpeker at det er mer utfordrende for flyktninger som kommer fra et land der de blir forfulgt av myndighetene.
– Mennesker som flykter fra egne regimer har ofte ikke muligheten til å ta med seg pass eller andre identitetsdokumenter, og ofte så vil også dokumenter fra en del av disse landene være vanskelig å bekrefte. Dette må også sees sammen med at flyktningene ikke kan ta kontakt med myndighetene som forfølger dem noe som også ville være i strid med beskyttelsesvedtaket de har fått fra norske myndigheter, de kan derfor være i en veldig vanskelig situasjon hvis det på ett eller annet tidspunkt har oppstått tvil om deres identitet, poengterer Martinsen.
Krav på individuell vurdering
Saken der DNB ble felt handlet om en avveining mellom hvitvaskingsregelverket og likestillings- og diskrimineringsloven. Diskrimineringsnemnda konkluderte med at DNB avviste folk som kun hadde oppholdskort automatisk. Siden det kun er folk som ikke er etnisk norske i den gruppen, så mente nemnda at automatisk avvisning var diskriminering på bakgrunn av etnisitet.
Nemnda konkluderte derimot ikke med at de med oppholdskort har rett på kundeforhold i en bank, men at de har krav på en individuell vurdering opp mot hvilken hvitvaskingsrisiko de utgjør.
