Over 200 utenlandske statsborgere ankom DNB-kontorer med buss

VG skriver om en hendelse hos DNB fra 2024, der 217 utenlandske statsborgere ble busset til flere DNB-kontor for å bli kunde i banken, omtrent på samme tidspunkt. Flere ankom i minibusser, og alle hadde de samme grønne dokumentmappene med seg.

Personene skal ha ønsket å bli kunde i DNB, for så å opprette en rekke enkeltpersonforetak. I følge en presentasjon VG har fått tilgang til, mistenker DNB at det var snakk om forberedelser til organisert kriminalitet.

Trygghets-rapport

Forrige uke kom DNB ut med sin årlige Finansiell trygghet-rapport. Der skriver storbanken at man gjennom 2025 så en dobling i antall bedriftskundeforhold rapportert for mistanke om hvitvasking, sammenlignet med året før. 

«Vi mener denne økningen reflekterer et bredere risikobilde, der organiserte kriminelle aktører utnytter lovlige selskapsstrukturer til å integrere ulovlig aktivitet og profitt i tilsynelatende legitime virksomheter», skriver DNB i rapporten.

Fordi bedriftskunder utgjør en mindre homogen gruppe enn personkunder, forteller DNB at det er vanskeligere å finne avvik fra normal kundeatferd, og arbeidet krever mer avansert og målrettet monitorering. 

DNB skriver at man gjennom 2025 så flere tilfeller der organiserte kriminelle aktører systematisk angriper sårbarheter i det norske tillitsbaserte samfunns- og forvaltningssystemet, og at disse sakene involverer selvstendig næringsdrivende som utfører oppdrag organisert gjennom digitale arbeidsplattformer. 

«Mulighet for å ta oppdrag gjennom disse plattformene har senket terskelen for adgang til arbeidsmarkedet, men i kombinasjon med et tillitsbasert system for virksomhetsregistrering og skatterapportering, samt økt globalisering, medfører dette økt risiko for skatteunndragelse og organisert kriminalitet. DNB har sett tegn på at deler av denne kriminaliteten utføres av utenlandske kriminelle som rekrutterer fra lavinntektsland med etablering av bankkontoer og næringsvirksomhet.

Kontoene overtas deretter av de kriminelle og benyttes i systematisk skatte- og avgiftskriminalitet. Overskuddet kanaliseres i stor grad ut av landet, ofte gjennom et stort antall identiteter og kundeforhold. Identitetene tilhører i hovedsak personer fra lavinntektsland i EU, og ved søknad om kundeforhold framlegges ofte forfalskede arbeidskontrakter som DNB har begrenset mulighet til å verifisere», skriver banken i sin rapport.