SVINDEL
Resurs Bank ga lån til psykisk utviklingshemmet – må dekke tap på 70.000 kroner
Banken unnlot å kontakte kundens verge, og har ifølge Finansklagenemnda ikke foretatt en forsvarlig kredittvurdering.
En klage i Finansklagenemnda mot Resurs Bank AB har resultert i at en psykisk utviklingshemmet kunde fikk medhold etter en svindel. Klageren, som hadde verge, fikk i juni 2021 innvilget et lån på over 250.000 kroner, et lån som nemnda fant «overveiende sannsynlig» at ikke ville ha blitt gitt dersom vergen var blitt kontaktet.
Finansklagenemnda ga klageren medhold i saken, og tvistebeløpet var på 70.444 kroner. Banken må nå bære kostnadene for lånet, og klageren fritas for gjelden.
Anmeldelse av svindler henlagt
Klageren, som er psykisk utviklingshemmet og ifølge saksdokumentene «svært lett å påvirke/manipulere», var i perioden lånet ble tatt opp, utsatt for manipulasjon i en økonomisk svindel.
Svindleren innledet et manipulerende vennskapsforhold med klageren, som sier hun følte seg «truet/lurt» til å opprette kredittkort, gi fra seg penger og ta opp lån i banken til gunst for svindleren. Før svindelen hadde klageren ingen lån eller kredittkort og en saldo på rundt 100 000 kroner.
Klageren «bryter sammen psykisk» en stund inn i svindelforløpet og forteller alt til sine foreldre, som ønsker å skjerme henne ved å betale ned gjelden, samtidig som de anmelder svindleren til politiet. Denne anmeldelsen ble henlagt.
Klager begjærte deretter utlegg mot svindleren hos Namsfogden, men utleggsforretningen ble avsluttet med «intet til utlegg» i brev fra Namsfogden.
Reagerte ikke på uførhet
Finansklagenemnda vurderte at låneopptaket var en del av et større misbruk av klagerens sårbarhet, og konkluderte med at banken ikke hadde foretatt en forsvarlig kredittvurdering. Nemnda mener at Resurs burde sjekket Folkeregisteret eller INFO torg for opplysninger om vergemål. «Oppslag i disse databasene er enkelt og bør etter nemndas syn være rutine ved vurdering av søknad om lån» heter det i begrunnelsen fra Finansklagenemnda.
Resurs ble ved innhenting av skattemeldingen til klageren, oppmerksom på at hun var ufør. Dette burde foretaket også ha reagert på og «ettergått i relasjon til lånesøkerens seriøsitet, mentale forutsetninger for låneopptak, tilbakebetalingsevne og andre usikkerhetsmomenter» ifølge Finansklagenemnda.
Resurs forsvarer utlånet
Resurs innvilget lånesøknaden på 250.450 kroner, som skulle nedbetales i løpet av seks år. Nominell rente var på 8,9 prosent, effektiv rente var på 9,74 prosent. Lånet refinansierte to lån med nominell rente på 9,74 prosent og 15,99 prosent.
Banken forsvarte sin beslutning om å innvilge lånet ved å påpeke at lånet hadde bedre vilkår enn klagerens tidligere lån, og hevdet at klagerens økonomi ville vært god etter utbetalingen, slik at hun skulle klare å tilbakebetale lånet. De argumenterte også med at det ikke var registrert en kredittsperre på kunden, og hadde vært i telefonkontakt med henne før lånet ble utbetalt.
Kan sette presedens
Nemnda mente at det ville være urimelig å holde klageren ansvarlig for lånet, og konkluderte med at avtalen var ugyldig på grunn av manglende forsvarlig kredittvurdering, og fordi Resurs unnlot å kontakte vergen.
«Klageren fritas etter dette for ansvar for lånegjelden overfor innklagde finansforetak» heter det i nemndas enstemmige avgjørelse (saksnummer 2024-460).
Utfallet i denne saken kan sette presedens for fremtidige saker hvor sårbare personer blir utnyttet økonomisk. BankShift har forsøkt å komme i kontakt med Resurs Bank AB, men har ikke fått svar på henvendelsene.