Rørosbanken endrer varemerke og dobler kapasiteten i storbyene

Utlånsporteføljen i privatmarkedet til Rørosbanken er omtrent tredelt, forteller administrerende banksjef Tone Hammer, fordelt på hjemmemarkedet i Fjellregionen, i Trondheim, og i Oslo.

I hovedstaden har banken holdt seg med kontor siden 2006, og nå mer enn dobler banken sin kapasitet der gjennom ansettelsen av tre nye privatmarkedsrådgivere. Også i Trondheim har banken ansatt en ny rådgiver, og intensjonen er å øke kapasiteten der ytterligere.

– Vi bor på fjellet, så vi har ikke noe annet valg enn å strekke ut armene, sier Hammer til BankShift.

Nytt varemerke, samme navn

BankShift har tidligere skrevet om flere banker som bryter ut av de tradisjonelle geografisk betingede varemerkene, eksempelvis da Romsdalsbanken og Sunndal Sparebank sammen dannet Tinde Sparebank nylig.

Sistnevnte fusjonsgrep med nytt varmerke berømmes av Hammer, som selv har operert som Leder for privatmarked og Direktør forretningsutvikling i Møre og Romsdal, da hun var i Surnadal Sparebank, som senere fusjonerte og ble til Sparebank 1 Nordmøre. Det er derimot ved å tydeliggjøre sin geografiske tilhørighet at Rørosbanken vil skille seg ut i konkurransen. 

Derfor har banken nylig besluttet å ta tilbake den gamle logoen i stedet for den generiske lysgrønne eiketreet som signaliserer tilhørighet til Eika-alliansen. I stedet vil banken profilere seg «mer rendyrket og fargemessig tilpasset kobber» akkompagnert med det nye slagordet «Sterkere sammen».

– Det gjør vi for å øke identiteten vår utenfor eget markedsområde. Vi har et navn som er kjent. Rørosbanken klinger annerledes og har noen flere koblinger enn mange andre stedsnavn. Det har en verdi.

– Vi tenker at varemerket er så sterkt, at det er det vi har å skille oss ut på i Trondheim og Oslo, i tillegg til våre dyktige rådgivere, sier Hammer.

Ny strategi

Det er et drøyt år siden Hammer tiltrådte toppjobben i Rørosbanken, som første kvinne med tittelen administrerende banksjef. Før det var hun administrerende banksjef i Bjugn Sparebank i en kort periode, etter å ha blitt hentet fra Nordmøre.

Selv om hun er født i Trondheim og oppvokst på Lillehammer, er båndene til Røros sterke; faren var derfra, og familien har hatt hus der i et kvart århundre.

– Da Rørosbanken ringte, var det fristende å komme hjem. Da tok vi også en ordentlig runde med ny strategi for banken. I den forbindelse la vi noen føringer, og det var blant annet en mer synlig identitet, og at vi skulle spille mer på merkevaren Røros. Så vi har hatt en stor prosess med ny strategi, for å finne ut hvem vi er og hva vi skal være hvor, sier hun.

I en presentasjon av strategien som BankShift har sett, vises det til at Eika er i endring og «blir et lappeteppe av varemerker», med henvisning til Kredittbanken, Fremtind, og Penni. 

– Derfor er det viktig for banken å sikre en tydelig identitet i tillegg til å vise vår alliansetilhørighet, sier Hammer.

En opprydding av eget uttrykk vil også skape stolthet blant ansatte, ifølge presentasjonen, som også tar for seg fargepaletter på Røros, der rødt, blågrønt og kobber er gjengangere. 

Det nye visuelle uttrykket er nå på plass i det nyrenoverte hovedkontoret, som har offisiell åpning 18. september, og justeringer på nettsidene kommer så snart Rørosbanken rykker frem i køen hos Titetoevry. 

Vil lokke kompetansen hjem

Rørosbanken er langt fra alene om å satse i storbyene utenfor hjemmemarkedet, noe som har fått Finanstilsynet til å reagere. I en tilsynsrapport i fjor ble det stilt spørsmål ved bankens kompetanse til å følge opp bedriftskunder i Oslo-området.

Hammer avviser at den forsterkede satsingen i området er et forsøk på å svare ut dette, og forteller at banken opplever at å samle all kompetanse på hovedkontoret er rett strategisk grep for god oppfølging av bankens bedriftskunder utenfor eget hjemmemarked. Tvert imot er Oslo-kontorets utvidelse kun rettet mot privatmarkedet.

– Å skape arbeidsplasser i fjellregionen er et av våre overordnede mål. De arbeidsplassene som er kompetansearbeidsplasser, tilstreber vi å ha på Røros. Det klarer vi å håndtere i dag. Med nesten 60 ansatte har veldig mange med sine familier kommet til Røros på grunn av banken, påpeker hun.

Hva gjelder bedriftsporteføljen i Osloregionen, forteller Hammer at dette primært er gamle kunder som banken følger etter hvert som de vokser.

– De har selskapsstrukturer som øker, men fortsetter å bruke oss som bank. Vi får også nye kunder, men de er i stor grad knyttet til en eller annen Røros-referanse, sier hun.

Fusjon er ikke tema nå

Med et utlånsvolum på drøyt ni milliarder kroner, befinner Rørosbanken seg i det øvre sjiktet av den norske småbank-kategorien, som gjerne trekkes frem som gode fusjonskandidater.

Det er imidlertid ikke tema for banken nå, fastslår Hammer.

– En bank på vår størrelse må alltid være åpen for dialog, men vi er i dag en veldig solid bank med høy kapitaldekning. Det er ikke noe «må» som blinker her i dag. Vi skal være en egen samfunnsinstitusjon i kraft av at vi er en lokal sparebank, og det er dette som er vårt fokus nå. Vi presenterer gode resultater, men må øke kundemassen for å sikre en god, lønnsom utvikling også i fremtiden. Da må vi ut av Fjellregionen og satse også i andre markeder, sier hun.