REGULERING

Sparebankutvalget får tilnærmet full støtte fra Finanstilsynet

Finanstilsynet og banknæringen har fullstendig ulike oppfatning av grunnlaget for utvalgets konklusjoner.

Per Mathis Kongsrud er direktør i Finanstilsynet.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppdateres!

Forslaget om å endre kapitalstrukturen i norske sparebanker er fremmet på sviktende grunnlag, mener både Sparebankforeningen og Finans Norge, samt et kobbel av norske sparebanker.

Det er Finanstilsynet fullstendig uenig i, og gir tilnærmet full støtte til Sparebankutvalgets forslag. Det går frem av tilsynets høringssvar, som er offentliggjort tirsdag.

– Finanstilsynet mener det er særlig viktig å følge opp utvalgets forslag til regelverksendringer om sparebankenes kapitalstruktur, slik at egenkapitalbevisene tilfredsstiller kravene i regelverket. Finanstilsynet vil ha kommunikasjon med EBA om de foreslåtte endringene, herunder om videre prosess i lys av høringsinnspill og departementets vurderinger, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud, i en pressemelding.

Blant de viktigste forslagene til utvalget, er endringer i regelverket for egenkapitalbevis hvor formålet er å fjerne usikkerheten om kravet til ren kjernekapital er oppfylt. Denne usikkerheten er skapt av en uttalelse fra den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA), som næringen mener ikke er tilstrekkelig utdypet. Utvalget har basert utredningen på egne tolkninger av uttalelsen, ettersom de ikke fikk svar på sine spørsmål fra EBA underveis.

Denne tolkningen stiller Finanstilsynet seg bak. I høringssvaret skriver tilsynet at det «er enig i utvalgets vurderinger av reglene for egenkapitalbevis opp mot kravene i kapitalkravsregelverket (CRR). Finanstilsynet støtter også utvalgets forslag til ny eierandelsmodell.»

Vil gi mer innflytelse til eiere

Videre har utvalget foreslått å viderefre reglene for egenkapitalbeviseiernes representasjonsrett som i dag, som sier at denne skal være på mellom 20 og 40 prosent.

Finanstilsynets skriver i sin vurdering at det er ønskelig å innføre regler som gir «sterkere sammenheng mellom eierandelskapitalens relative størrelse og egenkapitalbeviseiernes innflytelse», men påpeker at det fortsatt fortsatt bør være et tak på hvor stor innflytelsen kan bli. De foreslår en intervall på mellom 10 og 50 prosent.

I motsetning til utvalget, mener Finanstilsynet at myndighetene fortsatt bør ha adgang til å stille minimumskrav til stiftelsenes eierandel ved en omdanning. Stiftelsenes eierskap er en viktig del av sparebankenes egenart, og minstekrav til stiftelsenes eierandel er viktig for å ta vare på det lokale eierskapet som utgjør en viktig del av sparebanktradisjonen.

Lemper på aksjebank-krav

Utvalgets forslag om å likestille de tre selskapsformene grunnfondsbank, egenkapitalbevisbank og aksjebank, får også støtte. Det innebærer for eksempel at det skal bli enklere å omdanne en sparebank til en aksjebank.

Likevel, påpeker Finanstilsynet, bør myndighetene fortsatt ha adgang til å stille minimumskrav til stiftelsenes eierandel ved en slik omdanning. Dette ser utvalget som ikke nødvendig.

«Stiftelsenes eierskap er en viktig del av sparebankenes egenart, og minstekrav til stiftelsenes eierandel er viktig for å ta vare på det lokale eierskapet som utgjør en viktig del av sparebanktradisjonen,» heter det i Finanstilsynets vurdering

Tommel ned til kundeutbytte

Et annet stridstema etter at utvalget la frem sin rapport, er kundeutbytte fra grunnfondet.

Finanstilsynet er tydelig i sin sak: ordningen bør avvikles.

«Da kundeutbytte ble innført i 2009, ble det i liten grad diskutert om dette var i samsvar med sparebanktradisjonen. Det er foreløpig et fåtall av sparebankene som har innført kundeutbytte,» heter det i høringssvaret.

Finanstilsynet påpeker at det i banker med eierandelskapital betales kundeutbytte fra grunnfondskapitalens andel av overskuddet, mens eierandelskapitalen får en andel av skattefradraget for kundeutbytte og markedsføringseffekten. 

«Etter Finanstilsynets vurdering er dette urimelig. Dersom adgangen til å dele ut en andel av overskuddet til kundene videreføres, bør dette tas fra det samlede overskuddet før fordeling mellom kapitalklassene,» skrives det.

Finanstilsynet mener samtidig at det er viktig å utrede nærmere rammene for sparebankenes gaver til allmennytte, herunder om gavemidler skal kunne benyttes til investeringer i næringsvirksomhet.