KAPITALKRAV
Pålegges et særskilt bufferkrav
Sparebanken Norge blir den femte systemviktige banken i Norge og blir dermed pålagt et særskilt bufferkrav.
Publisert
Basert på råd fra Finanstilsynet, og i tråd med krav og prosedyrer i CRR/CRD-regelverket, har Finansdepartementet offentligjort hvilke banker som skal anses som systemviktige i Norge, og dermed oppfylle særskilte bufferkrav på én prosent, det skriver departementet på sine hjemmesider.
Bufferkravet blir lagt på alle banker som har en forvaltningskapital på mer enn 10 prosent av Fastlands-Norges BNP og banker som har et utlån som utgjør mer enn 5 prosent av det samlede utlån til publikum i Norge.
Etter fusjonen mellom Vest og Sør passerer Sparebanken Norge begge grenser. I et brev fra Finanstilsynet til departementeter det beregnet at Sparebanken Norge hadde en forvaltningskapital på 12,7 prosent av Fastlands-Norges BNP ved utgangen av 2024. Tilsynet har også beregnet at banken stod for 6,6 prosent av det samlede utlånet i Norge ved utgangen av fjoråret.
Det særskilte bufferkrav blir pålagt Sparebanken Norge fra 1. mars 2027.
Banken legges dermed til en liste der følgene banker alt figurerer; DNB (89,2/25,5), Kommunalbanken (14,2/5,6), Nordea Eiendomskreditt (11,4/7,2) og Sparebank 1 Sør-Norge (12,7/6,4).
Tallene i parentes Finanstilsynets beregning av bankens forvaltningskapital i prosent av Fastlands-Norges BNP og bankenes markedsandel i Norge.
På grunn av størrelsen er DNB pålagt 2 prosent i særskilte bufferkrav.
