STIFTELSER
Tette bånd mellom sparebank og stiftelse: – Da er det over streken
Hvor tett kan en sparebank og dens eierstiftelse egentlig samarbeide før Finanstilsynet griper inn? To sparebankstiftelser og en advokat prøver å gi noen svar.
STAVANGER: Under Sparebankdagene 2025 ble det satt søkelys på et spørsmål som kan skape friksjon sparebankverdenen: Hvor tett kan en sparebank og dens eierstiftelse egentlig samarbeide før Finanstilsynet griper inn?
Under panelsamtalen «Når bank og stiftelse drar i samme retning. Hvor tett kan vi danse?» ble grensene tegnet opp, og advokat Bernt Olav Steinland gjorde sitt beste for å levere en tydelig fasit.
Kapitalbehov, konfidensialitet og fartsgrenser
– Jeg synes og mener at det skal være så tett dans som overhodet mulig og lovlig, fordi dere er i et skjebnefellesskap, innledet Steinland med.
Han forklarer at en kjerne i den juridiske utfordringen kan være kapitalbehov og håndtering av børssensitiv informasjon. Mange sparebanker har børsnoterte instrumenter og kapitalbehov kan oppstå brått. Dermed må stiftelsen være forberedt, sier Steinland.
– På det tidspunktet kapitalbehovet er der, kan man ikke begynne å gå til generalforsamlingen, sier Steinland, og påpeker at hvis det gjøres riktig, kan kapital flyttes ekstremt raskt:
– Da kan du gjøre en rettet emisjon på fredag og ha kapitalen på plass på mandag.
Logo og profilering
Et tema panelet kom inn på, var logo og profilering. Gisle Dahn fra Sparebank 1 Stiftelsen BV forteller at de bevisst har valgt en logo som ligger tett på bankens.
– Vi bruker en logo som klart identifiserer relasjonen mellom oss og banken. Det gir en identifikasjonsmulighet for publikum.
Sverre Klausen fra Sparebankstiftelsen Helgeland gjør derimot det motsatte.
– Vi har valgt å ha en logo som skiller seg fra banken sin. Vi tror også det å ha en logo som skilles litt ut fra banken er en fordel.
Her leverte Steinland en tydelig avklaring: Logo-likhet er uproblematisk.
– Å få hjelp til å lage en felles logo som kan minne om banken mener jeg må være helt greit.
Der grensen går
Generelt påpeker advokaten at det må være mulig å samarbeide om flere prosjekter.
Han trekker frem et typisk eksempel: at banken og stiftelsen ønsker å samarbeide om ulike prosjekter inn mot lag og foreninger. Det skal bygges idrettshall, eller det er snakk om å legge penger i potten allmennyttige midler.
– Da tenker jeg det er helt greit at sparebankstiftelsen og banken samarbeider om det og hver for seg putter midler inn, sier han, og kommer med en advarsel:
– Men la det være klart: på det tidspunktet realiteten er at det er banken som drifter stiftelsen, da er det over streken. Da kommer tilsynet nesten garantert på døra og slår ned på det. Her må det være reelle beslutninger i stiftelsesorganene.
Rolleblanding
Steinland peker på én lovregel som særlig setter grenser: Bankens ansatte og tillitsvalgte kan ikke samtidig være ansatt eller tillitsvalgt i stiftelsen.
Forsøk på kreative omgåelser – som nye selskaper med bankfolk i styret, men finansiert av stiftelsen – er også brudd.
Samtidig er det lov at stiftelsens tillitsvalgte sitter i bankens styre, og Steinland oppfordrer til dette:
– Det forholdet bør være tett og man bør ha løpende dialog og engasjere seg i valgkomiteen.
Ulike tilnærminger
De to stiftelseslederne forteller at de har litt ulike tilnærminger til samarbeidet rundt gaveforvaltningen:
– Vi får bistand fra banken fordi at banken har en unik kompetanse ut i vår store geografi, sier Dahn og understreker at alle vedtak tas av stiftelsens eget styre.
Klausen står for en mer distansert linje og mener «en viss avstand» er nødvendig.
– Vi har valgt å holde en armlengdes avstand til banken. Vi har våre egne systemer og kontorer utenfor bankens lokaler.
Begge praksiser er lovlige, ifølge Steinland. Det avgjørende er at beslutningene er reelle, ikke bare formelle.
Ønsker strengere kontroll
Sparebankstiftelsene forvalter nå nærmere 100 milliarder kroner i regnskapsverdi, og Steinland bruker dette som argument for tydeligere regulering.
– Det forvaltes enorme verdier og det er sannsynligvis mer enn det i markedsverdi.
Han støtter innføring av egnethetskrav til styremedlemmer, og peker igjen på beredskap som hovedbegrunnelse: en stiftelse skal alltid kunne bidra raskt med kapital hvis banken får problemer.