UTBYTTE
Utreder tilbakekjøpsprogram: – Vi har fått god respons på det
Sparebank 1 Sør-Norge ser på muligheten for å tilbakekjøp og sletting av aksjer.
Publisert
Sist oppdatert
Styret i Sparebank 1 Sør-Norge har bedt banken om å utrede et tilbakekjøpsprogram, det forklarer finansdirektør Eirik Børve Monsen til BankShift.
– Det er en stor prosess som vi går i gang med og ingenting er bestemt i forhold til størrelse og timing, forklarer Monsen.
Banker som DNB og Nordea har tilbakekjøpsprogrammer, men det er ikke vanlig at sparebanker utbetaler utbytte på den måten.
– Et tilbakekjøpsprogram vil eventuelt bli et ekstra verktøy, i tillegg til å betale utbytte. Vi har et mål om et jevnt stigende utbytte til eierne. Tilbakekjøp og sletting av aksjer er mer fleksibelt enn utbytte og vil kunne brukes i år det går ekstra bra, sier Monsen.
– Hvilken fordel har det for eierne at dere eventuelt har et slikt program fremfor å utbetale ekstraordinært utbytte?
– Det kommer litt an på hvilke land du er i, men tilbakekjøpsprogrammer er vanligvis skattefritt for dem som ikke selger aksjer. Det gir også en permanent verdiøkning av aksjene for dem som beholder dem. Vi har fått god respons på det fra eierne, svarer Monsen, og understreker at ingenting er avgjort.
Viktigst at banken ikke er overkapitalisert
De største eierne i banken er stiftelser. På listen over de 20 største eierne til banken figurerer det også syv utenlandske eiere, den største er Swedbank mad 1,8 prosent eierskap. I bunnen av listen er Borea Utbytte med 0.6 prosent. Porteføljeforvalter Magnus Vie Sundal forklarer at det ikke har noe å si for ham om banken betaler utbytte eller gjennomfører tilbakekjøp.
– Det viktigste for meg er at banken ikke er overkapitalisert, kommenterer Vie Sundal.
Sparebank 1 Sør-Norge jobber fortsatt med å fullføre en fusjonsprosess og leverte den svakeste egenkapitalavkastingen blant de fire store Sparebank 1-bankene i andre kvartal. Vie Sundal sier at han er usikker på hvordan han ser på det.
– De er mitt i en fusjonsprosess, så noe tålmodighet må man ha, sier Vie Sundal.
– Kommer du til å gjøre noe med din posisjon i banken?
– Nei, ikke slik forholdene er nå, svarer Vie Sundal.
For mye innskudd uten arbeid
Sparebank 1 Sør-Norge fikk et hopp i innskudd i andre kvartal på 5 prosent og endte på 223,3 milliarder kroner. Det gjør at likviditetsdekning (LCR) endte på 209 prosent, som er over nivået hvor finansdirektøren ønsker å være.
– Vi har fått veldig mye innskudd i kvartalet og har ikke klart å sette det i arbeid. Men vi regner med at det kommer til å jevne seg ut i løpet av tredje kvartal, sier Monsen.
Banken har et minimumsnivå på likviditetsdekningen på rundt 130 prosent, men har vært mer konservative og ligget rundt 160 prosent.
– Hvorfor har dere ikke tilbakekjøpt obligasjoner for å sette innskuddene i arbeid?
Det gjør man kun når prisen er gunstig, og det vinduet har ikke vært der, svarer Monsen.
